Slik har du ikke opplevd skogen før

ODD ROAR LANGE): Trodde du at skog var skog, og at det var det knapt noe spennende å oppleve. Da skal du ta en kikk på dette.
- Vi skal ta deg dypt inn i et urgammelt skogrike der hemmelighetsfulle og sjeldne arter har sitt hjem. Vi vil deg en smakebit av hvordan skogen så ut før industrialiseringen strakte sine lange armer inn i naturskogene og omformet det meste av skoglandskapet til et artsfattig lappeteppe av ungskog, snauhogster og bilveier, sier vertskapet på Hindsæter Fjellhotell ved Valdresflya, Karola Wenzel og André Sundero, som hver søndag i sommer og høst tar med gjester til fjells. 

Tapt kunnskap

- Våre forfedre lærte seg å utnytte egenskaper til planter, lav og sopparter i urskogen. Dette er ukjent for de aller fleste av oss i dag. I tillegg er mange av nyttevekstene blitt sjeldnere i hverdagsskogene som omgir oss til daglig.
Veogjelet naturreservat er ett av flere reservater rundt Hindsæter ved Valdresflya og ble opprettet så sent som 2015. Først og fremst på grunn av usedvanlig gammel furuskog. Her finnes urskogsliknende partier som nesten er borte fra Norge ellers – i Sør-Norge finnes furu-urskog bare som små rester i de mest avsides dalførene på indre Østlandet, forteller Wenzel.

På jakt i skogen

Vær med å lete opp gulltråd i gamle fururøtter, prøv smaken av brødmose og ta nærbilde av blomsterlav. Her vandrer du gjennom et landskap av naturmonumenter der tyrirøtter og gamle trær som falt overende hundrevis av år siden byr på fine motiver. Stikk nesen ned i røttene og kjenn på den sterke furulukten av et tre som spirte i vikingtiden.
Visste du at de tørre, grove, døde greinene av gamle kraggfurutrær er nesten eneste sted den sjeldne furusotbeger kan vokse? Har du lagt merke til den sølv- og blålige fargen til døde trær som gjør at de også ble kallet blåfuru? Har du kjent på det gamle slipe- og poleringsverktøyet skavgras? Har du smakt på storvrenge?
-Vi lover møter med underlige, glemte sopper og laver og mye nytt forståelse for sammenhengen og livet i skogen som gjør at du vil se med helt nye øyne på skogen rundt deg, sier Sundero og Wenzel som også driver Hindsæter Fjellhotell.

Bakgrunn

Med nyopprettede Veogjelet natureservat i nord, utvidelse av Stuttgonglia naturreservat i sydøst (begge 2015) samt Jotunheimen Nasjonalpark i vest er Hindsæter omkranset av verneverdig natur. Naturverdiene i naturreservatene er spesielt knyttet til gammel skog, delvis urskog av furu, men også til sandfuruskog, dramatiske elvekløfter med fosser og juv, og gammel lauvskog.

Fjellfurua lever livet langsomt og lenge. 400-500 år er vanlig levealder for furu i fjellskog, de aller eldste blir 700-800 år gamle. Treet dør gjerne sakte og gradvis av sopp og insekter, og når det endelig er dødt kan det godt stå som tørrfuru i 200 – 400 år til. Når treet langt om lenge blåser overende kan det her i Sjodalens tørre og kalde innlandsklima ligge flere hundre år før det er brutt ned av sopp og insekter til ny jord.

Nytt og gammelt

I gamle naturskoger er mengden av dødt trevirke gjerne 5-10 ganger så høy som i industrielt utnyttede kulturskoger. Utallige skogarter er direkte eller indirekte avhengige av død ved – faktisk opptil 1⁄4 av alle skoglevende arter i Skandinavia. Det er et yrende liv i et dødt tre, spesielt av insekter og ulike vednedbrytende sopper, men også en del lav- og mosearter, som lever av og på treet i forskjellige nedbrytningsfaser. Artene kommer og går etter som trevirket langsomt brytes ned, og artsmangfoldet skiftes helt ut flere ganger fra treet faller overende til det er helt nedbrutt.

Levende opplevelser

Noen arter er parasitter og spesialisert til i å leve på eller i det levende treet, andre arter kommer til når treet nettopp har gått over ende, men de fleste lever på middels og sterkt nedbrutte stokker etter at artene i tidligere stadier har gjort seg ferdig med jobben. Trær – både levende eller døde – er temporære levesteder, og arter som lever på døde trær er ”nomader”- når stokken de lever på brytes ned, må de spre seg til en ny egnet stokk i nærheten. Mange insekter og sopper finnes bare på gamle furulæger som stammer fra trær som har vokst sakte og blitt gamle før de dør. Stokker fra slike trær tar mange hundre år å ”produsere”, og artene som lever på slike læger er tilpasset urskogens langsomme puls. Mange dyr høyere oppe i økosystemet er avhengige av insekter i døde trær, bl.a. flere hakkespetter. Disse er igjen nøkkelarter for mange andre fugler som er avhengige av gamle spettehull for reirplassene sine.

Bli med på tur

I naturreservatene rundt Hindsæter finner man mange naturskogsarter som er sjeldne i dag, en del av dem også rødlistet, enkelte er også globalt truet.
Eierne på Hindsæter har gjort seg kjent med noen av disse og ønsker nå å formidle Sjodalens naturverdier videre til sine gjester, både med informasjon og guidede turer.
Du finner flere opplysninger her.