Og destinasjonsselskapene må få fortgang på sammenslåing

(ODD ROAR LANGE): Fylkeskommunedirektøren i Møre og Romsdal Reiseliv foreslår nå at Møre og Romsdal Reiseliv får 7 millioner kroner til forsterket markedsføring av hele fylket som reisemål. I tillegg kommer tre millioner kroner til øvrige deler av reiselivet.
Den 5. mai skal Kultur-, næring- og folkehelseutvalget avgjøre om de følger administrasjonens anbefaling til hvordan pengene skal brukes.
I forslaget er det satt seks vilkår:
a. Innsatsen skal være rettet mot det norske markedet.
b. Alle deler av fylket skal være involvert, bli profilert og ha effekt av arbeidet .
c. Denne tildelingen kommer i tillegg til 1,59 mill. kroner som er tildelt Møre og Romsdal Reiseliv tidligere. Samlet ramme for Møre og Romsdal Reiseliv 2020 er etter dette 8,59 mill. kroner
d. Hele rammen for 2020 skal disponeres i en samlet markedsplan, utarbeidet i felleskap av markedsrådet i Møre og Romsdal Reiseliv. Rådet består av Destinasjon Ålesund og Sunnmøre, Visit Nordvest, Geiranger Utvikling og Fjord Norge.
e. Markedsplanen skal drøftes med administrasjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune før den blir behandlet i styret i Møre og Romsdal Reiseliv.
f. Utbetaling blir gjort når styret i Møre og Romsdal Reiseliv har vedtatt markedsplanen.

Hardest rammet

Det blir også satt av 3 mill. kroner til en tilskuddsordning som skal bidra til at reiselivsnæringa kommer styrket ut av dagens krise. Denne blir forvaltet etter samme praksis som de regionale utviklingsmidlene, men det blir åpnet for at tiltak kan fullfinansieres fra denne potten. Mer om den litt senere.
I rapporten «Regional effekt av korona for norsk eksportrettet næringsliv» slår Menon Economics fast at reiselivet er den næringen som først har fått kjenne virkningene av koronarestriksjonene, og som samtidig har minst reserver å tære på over tid.
Alle internasjonale besøk for sommersesongen 2020 er kansellert, og selv om det i løpet av 2020 skulle bli åpnet for internasjonal trafikk igjen, må vi regne med at dette får alvorlige virkninger også for sesongen 2021, og på enda lengre sikt, mener Guttelvik.

De best sårbare

Fylkeskommunedirektøren fortsetter: «Kommunene med høyest andel ansatte i reiselivsnæringen er de mest sårbare. Her står Stranda kommune med Geiranger, i en særstilling, der 20 prosent av de sysselsette arbeider i reiselivet.
Geiranger er også det reisemålet med høyest andel utenlandske gjestar, og de næringsdrivende der frykter at så mye som 90 prosent av omsetningen for sommersesongen 2020 blir borte.
Også Rauma (15 prosent av de sysselsatte er i reiselivet), Kristiansund, Ørsta, Ålesund, Hustadvika og Molde er kommuner som vil merke krisen i reiselivet hardt.
Fylkeskommunedirektøren vil komme med forslag til fordeling av ekstramidlene og aktuelle vilkår. Innholdet i saken er utarbeidet i dialog med reiselivsnæringa i Møre og Romsdal, og med andre samarbeidsparter som Fjord Norge og Innovasjon Norge.»

Slår seg sammen

For å få effekt av tiltakspakken er det viktig å komme raskt i gang med tiltak som kan bidra til å løfte reiselivet i Møre og Romsdal ut av krisen. Samtidig må næringen også styrkes på lengre sikt, slik at det er attraktive bærekraftige opplevelser til salgs når markedet etter hvert kommer tilbake mener fylkeskommunedirektøren som altså foreslår å benytte tiltakspotten på to hovedtiltak:
1) Ekstra støtte til markedsarbeid rettet mot norske besøkende
Fordi det vil neppe komme internasjonale gjester av særlig omfang til Møre og Romsdal i år.
Samtidig vil nordmenn heller ikke kunne reise ut. I år må derfor markedsføringen av Møre og Romsdal rettes mot det norske markedet. Fylkeskommunedirektøren foreslår derfor å gi ekstra støtte til Møre og Romsdal Reiseliv, for å gjennomføre ekstraordinært markedsarbeid rettet mot det norske markedet. Møre og Romsdal fylkeskommune gir årlig støtte til markedsarbeid gjennom Møre og Romsdal Reiseliv. Hovedformålet til Møre og Romsdal Reiseliv er å profilere og markedsføre hele fylket som reisemål.
Fylkeskommunedirektøren legger til grunn at reiselivsnæringen i hele fylket vil gå sammen om ett felles destinasjonsselskap.
Men, fram til dette er en realitet finner fylkeskommunen det hensiktsmessig å fortsatt gi markedsstøtte til reiselivsnæringa gjennom Møre og Romsdal Reiseliv.
Dette er en organisasjon som favner om hele fylket, og sikrer samarbeid på tvers av fylket.
I dag er det organisasjonane Destinasjon Ålesund og Sunnmøre, Visit Nordmøre og Romsdal AS og Geiranger Utvikling AS som saman med fylkeskommunen utgjør samarbeidet, og som er representert i styret i Møre og Romsdal Reiseliv.
I økonomiplan 2020 er det sett av 1,59 mill. kroner til markedsarbeid i regi av Møre og Romsdal Reiseliv. Møre og Romsdal fylkeskommune sitt bidrag til Møre og Romsdal Reiseliv har vanligvis blitt gitt på vilkår av at næringen representert ved de tre selskapene legger på bordet tilsvarende beløp.
Men i den krisa næringen nå er inne i, vil fylkeskommunen frafalle dette kravet, og i tillegg øke støtten til Møre og Romsdal Reiseliv.
Fylkeskommunedirektøren foreslår altså at 7 mill. kroner av tiltakspakken blir tildelt Møre og Romsdal Reiseliv til forsterket markedsføring av Møre og Romsdal som reisemål.

3 millioner til fordeling

Del 2): Tilskudd til utviklingsprosjekt som kan styrke reiselivet i Møre og Romsdal på kortere og lengre sikt. Situasjonen for reiselivsnæringa utviklar seg fra dag til dag. Det vil verken være mulig eller hensiktsmessig å sette av hele tiltakspakken til konkrete tiltak nå. Fylkeskommunedirektøren foreslår derfor å sette av 3 millioner kroner av tiltakspakken som en søkbar ramme, som kan benyttes til finansiering av relevante tiltak i tiden framover.
Tiltak på kort sikt kan være rettet mot de utfordringane som koronoakrisen har skapt, men vi vil også stimulerer til tiltak som kan styrke reiselivet i Møre og Romsdal på lengre sikt.
Arbeidet skal være i tråd med visjon, mål og strategier i scenario 2030:
«Attraktivitet gjennom bærekraft», som fylkesutvalget vedtok tidligere i år
Vi må ha framtidsrettede og bærekraftige opplevelsestilbud klare for salg så snart markedet åpner igjen. Aktuelle tiltak kan for eksempel være utredning og etablering av en ny felles organisering av reiselivet i Møre og Romsdal, utvikling av nye fossilfrie løsninger for ferdsel, utvikling og testing av nye markedsføringstrategier, utvikling og profilering av nye reiseruter m.m. Potten skal brukes til fellestiltak, ikke til tiltak rettet mot enkeltbedrifter.
Det er viktig at de enkelte bedriftene nyttar statlige ordningar for bedriftene. Fylkeskommunedirektøren ser det som hensiktsmessig å forvalte denne tilskuddsordningen etter samme praksis som de regionale utviklingsmidlene, men ser at kravet om egenandel i prosjekt kan være utfordrende. Vi vil derfor åpne for å kunne fullfinansiere prosjekt dersom det er behov for det.

Må snart bli ett selskap

Saksframlegget til Fylkesutvalget var det foreslått krav om at destinasjonsselskapene i fylket slo seg sammen før de fikk utbetalt pengene.
Men dette ble endret fordi Fylkestinget ikke ønsket å skape forsinkelser i arbeidet med utbetalingene. Men i vedtaket skriver Fylkestinget dette: Fylkestinget vil be destinasjonsselskapene i fylket om å fortsette arbeidet med sammenslåing til ett destinasjonsselskap i Møre og Romsdal, men setter ikke krav til fusjon før utløsning av ekstra midler.