Uten oss blir det ikke noen sommerfest

(ODD ROAR LANGE): Det finnes mange saker det er verd å stå opp for. Å få festivalpublikum på utendørs sommerfestivaler til å holde kjeft fordi du spiller så bra musikk er ikke en av dem.
I løpet av sommeren har det kommet stadige utspill om at norske festivalgjengere saboterer for andre. Og at det ikke er innafor å snakke når artistene spiller.
Unni Wilhelmsen trekker en parallell mellom festivalgjester som snakker sammen under konserter med «at du driver et bakeri, og har bakt alle greiene sjøl. Du åpner om morgenen, og kundene kjøper baksten din. Men så kommer det en brisen gjeng og spiser en diger bit av bolla til alle kundene som har kjøpt, så de står bare igjen med en halvspist bolle. Og det er helt greit, lissom.»

Samtidig konkluderer hun med at gode festivalgjengere er på festival av én grunn: å lytte til musikken. Men det er her hun tar feil.
Før jeg får videre på akkurat dét punktet skal jeg si noen ord om festivalers betydning for reiselivet.

Det viktige regnestykket

Ingen har regnet nøyaktig på denne betydningen. Men den er enorm mange steder. Fulle hotell, fullerestauranter, barer og puber. Økte inntekter for flyselskap, fergeselskap, trikk/buss/bane/tog. Økte parkeringsinntekter, inntekter fra bodutleie, økt salg i lokale butikker - også hos den tidligere nevnte bakeren.
Jeg vil tro at konsertene på Sverresborg museum og Matfestivalen i Trondheim, Øyafestivalen og Tons of Rock i Oslo, Feelingsfestivalen og Bergensfest i Bergen betyr mer for byens verdiskaping enn alle cruiseskipanløpene til sammen.
Nå finnes det riktignok en del festivaler der omsetningen i lokale butikker synker under festivalene fordi festivalområdene gjerder dem ute. Men dét er en annen debatt.

Derfor kommer vi

Tilbake til hva jeg mener er feil med Unni Wilhemsens påstand. Det er veldig mange grunner til å dra på sommerens festivaler. Å lytte til musikken er én av dem. Dernest, å kunne kjøpe en øl eller flere sammen med andre, være sammen med nye og gamle venner, møte familie og kjente, til se og bli sett. Til å få en totalopplevelse som inkluderer musikk - og prat.
For mange festivalgjengere - som meg - er nettopp det sosiale og praten avgjørende for at jeg besøker den, for at jeg kjøper billetter, mat og drikke samtidig som jeg koser meg med musikken.
Uten sånne som oss, de som Unni Wilhemsen ikke er så glade for å ha på festivalbesøk, blir det ingen festival, ingen konserter for artistene fordi det blir veldig mye lavere inntekter.
For: billetten til den som vi slå av en prat er like mye verd som billetten til den som vil holde kjeft. Og den som ber prateren holde kjeft, spiser den av bollen til den som prater?
Nei - jeg tror ikke det.

Det er mulig

Jeg snakker ikke om hensynsløs og kontinuerlig prat tett inntil dem som åpenbart har andre ønsker for dagen eller kvelden. Jeg gir selvsagt ikke blaffen og tenker bare på meg selv.
Jeg spiser ikke en bit av andres bolle, for å bruke Wilhelmsens metafor.
Jeg finner ganske enkelt et annet sted sentralt på festivalområdet. Hvor det er mulig å prate og hygge seg uten å forstyrre. Nær sponsorområdene har vist seg å være godt egnet til dette formålet.
Det er mulig å tenke på andre samtidig som man dekker eget behov.

Ballen ligger der

Altså: dette problemet - hvis det er et problem - må fikses på en annen måte enn å lage en «vi og dem-konflikt»
Dere er helt avhengig av oss. Og vi er avhengig av dere. Altså må vi samarbeide.
I noen sammenhenger er lydnivået på konsertene på et skadelig høyt nivå, noe i seg selv fører til høylydt prating/roping.
Og det er ingen klare skiller mellom lyttesoner og minglesoner. Det kan fikses ganske enkelt.
Det er med andre ord opp til musikerne og arrangørene selv å legge til rette for at de som «bare» vil nyte og lytte får innfridd sitt ønske, mens vi andre får innfridd våre ønsker på samme konsert.

EN BORTKASTET OPPGAVE

Å få alle utendørs festivalbesøkende til å være stille underkonsertene er en umulig oppgave. Derfor må løsningen være å finne andre velfungerende metoder. De finnes, det handler om å ta dem i bruk:
Og til dem som har lest helt hit, men fortsatt tror at jeg slår et slag for å prate på konserter i små lokaler, til stille låter og konserter ute på små scener, eller å skravle løs i operaen eller i konserthuset.
Nei, det er ikke dette det handler om. Dette dreier seg om de store utendørsscene der musikkfestivalene også er en sommerfest.
Det er opptil arrangørene og musikerne å finne den gode løsningen.
Nå vil NKA, Norske Kulturarrangører, og NOPA, Norsk forening for komponister og tekstforfattere, dempe det de kaller utidig skravling på festivaler.
Så da handler det vel egentlig om å gjøre noe med det - ikke bare å snakke om det.

Om The Travel Inspector:

Thetravelinspector.no har ingen betalte artikler eller lenker. Opplever du uønskede eller falske annonser på thetravelinspector.no? Send meg gjerne en beskjed og legg ved lenken til annonsen, slik at den kan fjernes fra nettsiden.

Om Odd Roar Lange:

Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.
Odd Roar Lange er også fast bidragsyter med reisereportasjer, kommentarer og reisetips i Dagbladet og på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.
Du kan følge reisene mine på instagram her.
Har du en kommentar eller et tips, så kan du sende det her.