Reiseredaktør Tom B. Andersson forteller om ferieflørten og om skituren som ikke gikk som planlagt.

(ODD ROAR LANGE): Han reiser mer enn de fleste, og har hatt drømmeopplevelser rundt om i verden. Tom B. Andersson er redaktør i både Travelnews og Reis. Men hvor er reisefavorittene hans? Og hva skjedde da han ble forelsket på Benidorm?

Her har jeg vært aller lykkeligst i hele verden
I den varme kilden på Myvatn på nordsiden av Island i 12 minusgrader midtvinters, med en øl i neven og gode kolleger rundt meg.
Dette stedet har svart aller mest til forventningene
Japan. Har aldri hatt spesielt sug etter å reise dit pga min oppfatning om ensretting og underdanighet, men det overgikk alle mine (labre) forventninger. Fantastisk opplevelse i en fantastisk kultur!
Min første ferie uten foreldrene mine
I Norge: Fra Arendal til Oslo med diverse landhugg hos de søteste jentene i klassen i min 10 fots Withjolle med 25-hester sammen med kompis Pål i en alder av 15. Til utlandet: Interrail med to kompiser da vi var 16.
Dette pakker jeg alltid først når jeg skal reise
Trackeren i kofferten. Har dessverre hatt bruk for den litt for mange ganger – senest etter landing fra Zurich i går kveld...

Denne suveniren kjøpte jeg, men angrer aller mest på at jeg kjøpte
Kjøper sjelden souvenirer, har aldri tid til det på jobbreiser. Men jeg minnes en turist-sombrero jeg kjøpte i Spania da jeg var 12. Tror ikke jeg noensinne jeg så den igjen etter at jeg kom hjem, og den var selvsagt et spektakulært helvete å få med seg på flyet hjem.
Dette skulle jeg ønske at jeg kunne finne i minibaren
Solo Super. Lite hell der så langt, gitt.
Dette er mitt hemmelige favorittreisemål
Ekspedisjonscruise til Antarktis står høyt på listen. Det samme gjør et cruise på Nilen, der jeg iført tropehjelm akter å nyte en Pimms på akterdekket, før besøk i Luxor og Kongenes Dal. Outback i Australia frister også, til min kones høylydte fnys. Men hemmelig? Bring it on!
Dette er den mest interessante personen jeg har møtt på mine reiser
Skuespilleren Jon Voight, som etter en spontan felles rotbløyte i Los Angeles for mange år siden insisterte på at jeg måtte gifte meg med hans datter. Jeg rakk aldri å treffe henne, dessverre. Så hun valgte han andre i stedet: Brad Pitt. Datteren heter fremdeles Angelina Jolie.
Denne personen er mitt beste fantasireisefølge
Min gode venn Erik Valebrokk. Våre felles reiser når alltid episke proposjoner.
Dette har jeg stjålet med meg fra et hotellopphold
Stjeler aldri noe fra hotellrom, litt for pinlig om jeg – som er invitert – skulle bli tatt for det. Men jeg rasker alltid med meg dusjhetter fra badet. De egner seg fortreffelig til å dekke over boller med mat, mye bedre enn å bakse med Gladpack.
En ting jeg ofte tar ut av kofferten før avreise, fordi jeg ikke kommer til å få bruk for den/det
Er en minimumspakker, så det er en ukjent problemstilling for meg.
En øy jeg veldig gjerne reiser tilbake til
En liten palmeøy utenfor indianerreservatet San Blas i Panama var selve inkarnasjonen av Paradisøya. Tror det var der faren til Pippi Langstrømpe var – unnskyld uttrykket – negerkonge.
Mitt favoritthotell blant små hotell
Flatflesa fyr på en liten holme i havgapet utenfor Molde. En magisk opplevelse med storhavet rett i ansiktet.
En middag på reise som jeg aldri kommer til å glemme
Av alle ting, en smaksmeny på en enkel restaurant finske Tampere. Kokken viste seg å være utdannet skolekjøkken-kokk, og hadde aldri jobbet på noen topprestaurant andre steder. En intens smaksopplevelse med 12 fullreffere som overgikk alle Mchelin-restauranter jeg har spist på på reiser opp gjennom årene!
En hemmelighet fra reise som jeg aldri har fortalt før
Det må ha vært den gangen min gode kollega Odd Roar Lange på en reise i Grössen i Øst-Tyskland med buksene på knærne og brølende på DDEs "Det går likar no" ble kastet på glattcelle, arrestert for fyll og blotting på offentlig sted. (Om det er sant? Hvis ikke, er det i alle fall godt løyet...)
En sang som gir meg gode reiseminner
Sang og sang... Jeg har to ganger i mitt liv blitt overrasket av Bachs «Toccata og Fuge » i katedraler, med voldsom orgelkraft. Når du ikke er forberedt og det plutselig skjer, gir det kjente anslaget ståpels av en annen verden. Selvsagt husker jeg nøyaktig hvor jeg var, og hva jeg følte der og da.
Denne reisen ble følelsesmessig annerledes enn mange andre
I en bar i en safarilodge utenfor Port Elisabeth i Sør-Afrika satt jeg og min venn og vert Matt Pearce igjen alene etter at alle andre hadde lagt seg.
Dette var rett etter at Nelson Mandela var valgt til Sør-Afrikas første president etter avskaffelsen av apartheid. Fra musikkanlegget strømmet det en vakker sang, og Matt (som er hvit) og bartenderen (som var svart) reiste seg begge, banket knyttneven mot hjertet og sang med – på syv stammespråk (inkludert engelsk).
Det viste seg å være Sør-Afrikas nasjonalsang, og symboliserte den nye nasjonens håp for fremtiden. Og ikke minst symboliserte den en nyvunnen sameksistens og forbrødring som gjorde dypt inntrykk på meg.
Denne boka eller filmen ga meg reiselyst
"Blodspor til Santa Fe" av Louis Masterson (Kjell Hallbing). Jeg vokste opp med Morgan Kane, og drømte meg ofte fra gutterommet til nettopp Santa Fe. Et sted som i Kane-bøkene dirrer av ørkenhete, og som da jeg endelig kom meg dit mange år senere viste seg å være et... skisted!
Dette reiseminnet blir jeg flau av å tenke tilbake på
Igjen tilbake til Nord-Island: Jeg var på pressetur med et lite knippe skandinaviske kolleger midtvinters, og det blåste opp til snøstorm. På programmet sto en tur i slalombakken ved Akureyri, men den var stengt i snøstormen. Likevel dro vi opp dit, og det ble bestemt at de skulle åpne 100 meter av bakken for oss – hva gjør man vel ikke for å tilfredsstille tilreisende reisejournalister...

En bakkepreppe-bil kjørte opp en smal løype i snøføyka, og vi ble fraktet til toppen av den brøytede løypa.
Tøff i trynet tenkte jeg at jeg er jo norsk, og ikke dansk (som de fleste andre). Selvsagt kjører jeg først, alt annet skulle tatt seg ut! Så jeg satte utfor uten å se noe som helst i snøføyka, og etter 50 meter traff jeg en snøskavl på tvers. Det ble en parabel 10 meter gjennom luften, før jeg landet med en magaplask på den andre siden. Resten av turen ned ble liggende på en tilhenger etter en tilropt snøscooter, før turen gikk rett videre til sykehuset i Akureyri – hvor det ble konstatert to ribbeinsbrudd. En meget pinlig affære!
Her ble jeg forelsket i en person som aldri fikk vite om det
Benidorm, 1976: Øyekontakt med en spansk blomst på stranden, tok mot til meg og avtalte treff på borgen midt i byen klokken 19 samme kveld. Jeg var tidlig ute – for sikkerhets skyld satte jeg med i en mørk krok med tilgjengelig rømningsvei, jeg hadde hørt at spanske jenter (dengang) ikke gikk på date uten anstand. Og ganske riktig: På slaget klokken 19 møtte den spanske blomsten opp – sammen med far, mor og bestemor. Jeg fikk panikk, og benyttet raskt rømningsveien. Mine svulmende følelser ble følgelig aldri overbragt mottageren.
Dette plagget har alltid plass i bagasjen min
Cargobukser og -shorts, hvis temperaturen tillater korte benklær. Trenger begge hender til foto, og da er det kjekt å kunne putte alt annet i bukselommene.
Dette stedet i Norge har jeg aldri besøkt, men jeg har veldig lyst til å dra til.
Svalbard. Hører dere, Hurtigruten?
Dette er det farligste jeg har opplevd på en reise
Snødde inne på toppen av San Bernardino-passet i de sveitsiske alper i en leiebil med sommerdekk. Hadde for lite bensin i bilen til å holde motoren i gang, ingen vinterklær, småsko og utladet mobiltelefon. Holdt på å fryse ihjel, og måtte til slutt forlate bilen og brøyte meg gjennom en meter med nysnø i håp om å finne hjelp. Ingen tegn til sivilisasjon rundt meg. Fulgte brøytepinnene gjennom snøkaoset, og nådde et skilderhus med en sveitsisk vakt rett før jeg holdt på å gi opp. Det reddet livet mitt.

Utfordringen: 

Jeg utfordrer denne personen til å bli den neste i reiseintervjustafetten: Bjørn Moholdt

 Om The Travel Inspector:

Thetravelinspector.no har ingen betalte artikler eller lenker. Opplever du uønskede eller falske annonser på thetravelinspector.no? Send meg gjerne en beskjed og legg ved lenken til annonsen, slik at den kan fjernes fra nettsiden.

Om Odd Roar Lange:

Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.
Odd Roar Lange er også fast bidragsyter med reisereportasjer, kommentarer og reisetips i Dagbladet og på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.
Du kan følge reisene på instagram her.
Har du en kommentar eller et tips, så kan du sende det her.