Alle som bryr seg om norsk reiseliv burde være livredde

(ODD ROAR LANGE): Det finnes en vits, som gjerne fortelles med nordnorsk aksent· «Ka farsken skulle vi gjort uten havet? Sku´vi ha bært båtan?»
Det er litt kransekakenivå over vitsen, og får oss i beste fall til å trekke på smilebåndet. I alle fall ikke til å le.
Men de norske fjordene - som er et av reiselivets aller største trekkplaster - får frem brede smil hos mange reisende. Helt til de tar en kikk under vannflata. Det som er der, er til å gråte av.

Mer om det om litt.

Hva skal vi eksportere, egentlig?

Først til regjeringen som via næringsministeren denne uka annonserte at reiseliv blir den femte eksportsatsingen i regjeringens eksportreform Hele Norge eksporterer. Satsingen skal bidra til økt eksport og bidra til en mer konkurransedyktig reiselivsnæring som både er mer bærekraftig og lønnsom. 
Den norske reiselivsnæringen har gode muligheter til å ta internasjonale markedsandeler fremover.
Dette skyldes økende etterspørsel etter natur- og kulturbasert opplevelsesturisme som tilbys i Norge, og fordi norsk reiseliv har jobbet målrettet for å øke kvalitetsnivået. Det gir et godt utgangspunkt for satsingen, sier næringsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding fra Regjeringen.

ER DET EGENTLIG Autentisk?

- Norge har storslått natur og kan tilby et mangfold av kulturminner og autentiske opplevelser. Vi har restauranter i verdensklasse. Dette skaper interesse i utlandet. Når vi nå satser på å få til en mer bærekraftig og lønnsom næring, kan Norge bli et foregangsland for grønn og bærekraftig turisme, sier Vestre.  

High end eller the end?

Nasjonalt eksportråd har anbefalt at den foreslåtte eksportsatsingen bør ta for seg «highend»-segmentet (kjøpesterke turister) og sesongutjevning av tilbud/arbeidsplasser. Dette er i tråd med premisset i den nasjonale reiselivsstrategien fra 2021, om at markedsutviklingen må rettes mot målgrupper med høy økonomisk verdi og lavt klimaavtrykk.

Nasjonalt eksportråd vil nå starte oppgaven med å utvikle forslaget til eksportsatsing innen reiseliv. Satsningen følges opp og videreutvikles i tett samarbeid med næringslivet, skriver næringsministerens PR-apparat i en pressemelding.

Næringsdepartementet heter egentlig Nærings- og fiskeridepartementet og det gjør at det skal være korte linjer mellom næring (som reiselivet sorterer under) og fiskeriministeren, Bjørn Selnes Skjæran.

Hvorfor snakker jeg om dette?

Hva skulle vi gjort uten havet? Skulle vi ha skrota hele reiselivssatsingen?
Det er et betimelig spørsmål. Og nå retter jeg oppmerksomheten mot to journalister som fortjener ros og ære.
Jeg starter først hos journalistkollega Line Frantsson i Dagbladet. Over lang tid har hun (sammen med flere andre kolleger i redaksjonen, men først og fremst Line) satt fokus på tilstanden til Oslofjorden.
Her kan du lese saker som:
Oslofjorden dypeste og dytre hemmelighet.
Fjorden som er i ferd med å kollapse
Oslofjorden kveles
Oslofjorden: -Helt koko
Kampen om strandsonen

Dette er bare en liten del av det Line Fransson har avdekket og omtalt. Bruk google, så finner du mye, mye mer. Og jeg vet: det kommer enda mer fremover.

En annen som fortjener en blomst denne uka er dykker og fotograf i Dagens Næringsliv Aleksander Nordahl som sammen med Line Dugstad, Jonas Blich Bakken og Ola Magnussen Rydje har laget den eminente dokumentaren «Laksegriseriet». Artikkelen finnes her (krever innlogging) og kommer i lørdagens utgave av DN.
Den avslører hvordan laksenæringen griser til fjordene våre. Og turistperlene som skal friste nordmenn til å besøke Norge.

Reiselivet, som er representert av Næringsdepartementet, står på den ene banehalvdelen. Fiskeridepartementet som representerer laksenæringen, på den andre.
Lesningen som det Fransson og Nordahl deler som gjør meg skrekkslagen og kamplysten. Det samme gjør kronikken til Stine Kongelstad og Øystein Alme i Hvaler Budstikke, om den store risikoen for en varslet miljøkatastrofe i skjærgården når forurensede muddermasser skal dumpes på i sjøen mellom Fredrikstad og Hvaler.

Tildekker sannheten

Alt for mange innen norsk reiseliv er uvitende om hva som skjer med fjordene og havet. Det som skal sikre dem arbeid og inntekt i årene som sommer.
De vet ikke hva som skjer i vannet som skal redde oss alle uansett alder, kjønn, bosted, legning, hobby, yrke eller interesser.
Selv den mest innbitte klimafornekter - nei, kanskje ikke han - må være interessert i hva som skjer rett under vannflata.
Ikke bare interessert i å vite hva som skjer. Men interessert i å få stanset vanviddet, havet som søppelplass, før det er for sent. Det handler om troverdigheten til hele norsk reiseliv. Både om reise og om liv.
For nå er vi virkelig på ville veier.
Derfor en takk til dem som avdekker, avslører, spør og graver, dykker og leter. Og som deler med oss andre.
Nå begynner det virkelig å haste. Og reiselivet kan være en del av løsningen her.
Hva gjør de med dette i Fjord-Norge AS, Visit Sørlandet, Visit Oslo og Visit Greater Oslo, Visit Fredrikstad og Hvaler? Hva gjør de i matregionen Trøndelag, og i hele Nord-Norsk Reiseliv.
Sammen er de mange, sammen er de sterke, og sammen kan de reise seg og løfte i flokk. Og redde norske fjorder - fra Oslofjorden til Varangerfjorden - i siste liten.

Om The Travel Inspector:

Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.
Odd Roar Lange er også fast bidragsyter med reisereportasjer, kommentarer og reisetips i Dagbladet og på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.
Du kan følge reisene på instagram her.
Har du en kommentar eller et tips, så kan du sende det her.