Jeg tør ikke en gang å tenke på alternativet

(ODD ROAR LANGE): Å reise handler ofte mer om følelser enn om fornuft. Det har kostet oss dyrt. Og slik kan det ikke fortsette.
Covid-19-pandemien har gitt oss en anledning til å ta oss inn igjen. Det startet så bra, med reduserte klimagassutslipp på kloden. Men nå er det i ferd med å øke igjen. Har reiselivet brukt tiden klokt med tanke på det fine de snakket om? Om å bli en del av løsningen, ikke være en del av problemet.
Reiselivet trenger mer fokus på både etikk og moral – og det gjelder ikke bare for de reisende.
Reiselivet har nok regler å forholde seg til. Men hvordan skal de klare seg uten etiske regler når vi skal forme et reiseliv etter korona?

Nye kjøreregler på vei - med eller uten etikk

Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) har gitt Innovasjon Norge Reiseliv (INR) i oppdrag å lage en ny reiselivsstrategi for Norge. Etter 35 digitale rundebordsamtaler med det de omtaler som «200 kloke hoder fra reiselivsnæringen», tilstøtende næringer, bransjeorganisasjoner, FoU-miljøer, direktorater mv, 161 skriftlige innspill og samtaler med 11 fylkeskommuner.
Den skulle være lansert allerede for en måned siden, men NFD og INR har lagt den på et hemmelig lager i utkanten av Oslo, fordi «reiselivsminister» Iselin Nybø vil ha «en hyggelig nyhet» å by på når Reiselivs-Norge gjenåpner etter en uoversiktelig smittesituasjon.

Om den omfatter etiske kjøreregler for reiselivet er uklart. Jeg tillater meg dessverre å tvile.

Kostbar pris

Etiske reiselivsregler bør ikke gjelde bare for norske selskap som opererer i Norge. De bør bli implementert for alle som bidrar til å sende turister inn- og ut av Norge. Reiselivsaktører som følger etiske kjøreregler får fordelen av å bli merket med reiseetikkmerket. De andre blir «straffet» ved å fremstå som uetiske. Og den prisen blir høy å betale, fordi morgendagens gjester kommer til å ha krav som dagens kunder ikke har reflektert over - ennå.
Etiske regler har liten verdi utover papiret de er trykket på dersom det ikke følger formelle sanksjoner for de som bryter dem. Det må gjerne etableres et reiselivstilsyn som sørger for at de etiske og juridiske reglene følges - med sanksjonsmuligheter og ileggelse av gebyr for dem som velger å bryte dem.

Vi kan ikke stole på dem

Ingen bør være i det minste i tvil om at de eierne i de store reiselivsaktørene mer enn tripper etter å komme i gang etter 15 tørre måneder. Verdien på aksjene har falt, eierne er utålmodige og bunnlinje er fortsatt bunnlinje. Ingenting er viktigere for dem enn fortjeneste og muligheter for vekst.
Flyselskapene kommer ikke til å takke nei til passasjerer selv om gevinsten er lavere karbonavtrykk, cruiserederiene lar ikke skip seile forbi norske fjorder fordi det står 10 demonstranter fra Natur og Ungdom på kaia. Møtet med analytikere og kvartalsrapporter til aksjonærene er viktigere.
Internettselskap som Momondo, Hotels.com og Booking.com kommer ikke til å dempe aggressiv markedsføring av populære steder selv om lokalbefolkningen er lei av turister.
Vi kan på ingen måte stole på at markedet regulerer dette selv.

Hvor fort vil vi glemme?

Med oppsparte penger fra et reiselivsfattig år vil mange være villig til å betale mer enn tidligere for flybilletter og hotellopphold. Det er ikke bare selgerne av reiselivstjenester som er utålmodige. Vi er mer enn reiseklare.
Økt etterspørsel fører til at prisene igjen kommer til å stige, fordi investorene vil ha pengene sine tilbake. Men prisene kommer neppe til å bli avskrekkende og reiseaktivitetsdempende høye. Hvor mye de vil stige?
Trolig fra fem til femten prosent i første omgang. Men ingen vet når prisveksten stopper. Fordi vi rett og slett mangler historiske data å lene oss mot.

Vaksinen mot Covid-19 har den leie bivirkningen at den påvirker hukommelsen i negativ retning. Den utsletter ikke bare virus, men også manges gode intensjoner om et mer etisk reisemønster.
 I løpet av fire-fem år vil vi ha et fritidsreisemønster som slår alle rekordene fra 2019.
Også næringslivets reiser kommer raskere tilbake enn mange tror i dag.

Når smarte apper ikke hjelper

Samtidig vil fravær av krav om reiseetikk, sammen med  vage nasjonale regionale og lokale tiltak for å begrense reiselivsskadene, komme til å gi mange søvnløse netter.
Både reiselivsbransjen og de reisende må ha årvåkenhet for de klimaendringer og miljøinnvirkinger som kommer til å prege reiselivet fremover.
Dét gjelder uansett om man aksepterer at klimaendringene er menneskeskapt eller ikke!
Det finnes nemlig ikke smarte apper som kan stoppe skogbranner, stormer, oversvømmelser, leirskred, tørkekatastrofer eller politisk ustabiltet!
Vi må simpelthen reise smartere enn smarttelefonen forteller at vi skal gjøre dersom vi ikke skal utsette oss og andre for livsfare.

Hvordan de etiske reglene bør utformes?

De må først og fremst peke på reiser og reiseformer med innhold som har positiv innvirkning på lokale steder og lokalbefolkning.
De må peke på bærekraft i praksis, ikke på bærekraft i festtaler.
De må ta inn over seg at samvittighet må bli et avgjørende element i våre personlige valg av reiser.
Og at ingen gjester må gis mulighet til å forbruke mer enn de gir tilbake – også lokalt.
Destinasjonene og reiselivsutviklerne må bli mer besluttsomme og målbevisste i sitt arbeid for et bedre, ikke større reiseliv.
I dag er både reiselivet og de reisende på oppdagelsesreiser uten tydelige og utvetydige reiselivsetiske og -moralske kompass. Slik kan det ikke fortsette.

Etiske reiselivsprodukt skal ikke være et nisjeprodukt, men et hovedprodukt.
Alternativet tør jeg ikke en gang tenke på.