På 1970-tallet ferierte vi uten sosiale medier. Men vi fikk dødsbudskap over radioen.

(Karl Morgen Bårdsen): På 1970-tallet hadde jeg noen klassekompiser som dro med familien til Syden om somrene. De kjørte bil hele veien til eksotiske steder som Spania og Italia.

Sydenferie var ikke aktuelt i min familie. Jeg var henvist til å feriere på Vestlandet med mine foreldre og tre søstre. Det gikk stort sett i bading i all slags vær, teltturer og sene sommerkvelder med klegg, mygg og knott, men vi synes jo dette var bra.

Veldig lite av sommerferien ble dokumentert. Noen bilder ble tatt, men ingen tenkte på å ta foto av maten, for eksempel. Jeg har sjekket gamle album. Ikke et eneste bilde av et matfat med asparges i kryss og fancy saus på tvers. Eller av hjerter tegnet i sand. Eller selfier, for den saks skyld.

Er det rart vi bare husker solskinnsdager fra barndommens somre? Vi har jo ikke fem tusen sommerbilder å rulle gjennom for å friske opp hukommelsen.

Kort oppsummert var 1970-tallssomrene enkle, private og kortreiste.

Norgesferie

I fjor ble det full 70-tallssommer om igjen, på godt og vondt. Sydenferie var ikke aktuelt nå heller, og sånn var det for de fleste jeg kjenner. Sosiale medier har i hvert fall vært tapetsert med bilder av blide folk ved fjord og fjell, samt hundrevis av solnedganger dandert sammen med glass med vin og øl.
Filterbruken har vært høy. Bilder med vakre mennesker har glitret i hjerter og stjernedryss.
Var det bedre før? Uten all live-rapporteringen fra ferien? Du kan selvfølgelig si at folk fikk ha privatlivet i fred da vi var offline, men det var et smertelig unntak.

NRK Radio hadde nemlig en tjeneste der man i full offentlighet og i alles påhør, leste opp etterlysninger. Med monoton stemme ble meldinger av denne typen lest opp:

«Dette er en melding til Ole Olsen som er på ferie på Sørlandet med familien i en gul Volvo Amazon. Du må ringe hjem. Din far er død.»

Det var selvfølgelig verken sosiale medier eller mobiltelefon på 70-tallet, men for mange ble privatlivet utlevert på den mest smertefulle og sjokkerende måte du kan tenke deg.

«Du må ringe hjem»

Så kort og brutalt var det. Daglig var det sånne meldinger på radioen. Man fikk jo aldri vite noe mer, men man kunne se for seg Ole Olsen som kanskje hadde parkert Amazon’en på en slette i enden av en øde skogsvei. Og så hadde han rigget opp teltet og fyrt på grillen, mens barna lekte.

Kanskje hadde Ole Olsen og familien endelig kommet seg av gårde på en velfortjent sommerferie i en tid der også lørdagene var arbeidsdag. Han hadde kanskje kjøpt nye batterier før ferien til sin Tandberg reiseradio, fordi det er kjekt å ha tilgang på nyheter og musikk når man er på tur.
Kan du tenke deg å få sånne meldinger servert på den måten? Snakk om å bli slått i bakken totalt.

Andre ganger var det meldinger av typen: «Du må ringe hjem. Din mor er alvorlig syk». Man kan jo bare se for seg de ferierende pårørende som skjelvende måtte leite etter en rød telefonkiosk.
Når man endelig fant en, var det kanskje kø for å få ringe.
Nå til dags må man spørre om lov før man poster bilder eller info om andre.

***

(Karl Morten Bårdsen er gjesteskribent for Thetravelinspector.no - Artikkelen ble publisert i bt.no og ble første gang publisert på Thetravelinspector.no sommeren 2020)

Om The Travel Inspector:

Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.
Odd Roar Lange er også fast bidragsyter med reisereportasjer, kommentarer og reisetips i Dagbladet og på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.
Du kan følge reisene på instagram her.
Har du en kommentar eller et tips, så kan du sende det her.