Hvor blir det av omstillingsevnen som de selv snakker så varmt om?

(ODD ROAR LANGE): Det er beinharde tider i norsk reiseliv. Det er knapt nok noen del av den store næringen - som av noen er utpekt å bli «den nye oljen» - som ikke merker at det brenner både under føttene og på do. Samtidig.
Samtidig er det på tide med en real opprydding på lageret. For norsk reiseliv er konstruert for gårsdagens reiseliv, ikke for morgendagens. Det er underlig at ikke flere aktører ser det selv.
Muligheten er selvsagt at de ser det, men velger å late som om de ikke forstår at de selv er en del av problemet, i stedet for å være en del av løsningen.
De siste ukene har flere norske destinasjonsselskap måtte trekke inn årene i båten og deretter legge dem på hylla. Alt fra konkurser til styrt avvikling. Og det er flere underveis.
Foreløpig sist ut er Visit Trondheim, der reiselivsdirektør Tanja Holmen forlater jobben (krever innlogging) og selskapet forsvinner fra kartet. For et par uker siden gikk Visit Varanger konkurs. Rundt om i landet er det en lang rekke destinasjonsselskap som er på konkursens rand.
Flere av dem har kontaktet meg de siste ukene og fortalt om en helsvart situasjon for selskapet - og dermed for de ansatte.

Fine ord - lite handling

I løpet av de siste sju-åtte årene så har det vært minst to gjengangere på reiselivskonferanser landet rundt:
Digitalisering og omstilling. Reiselivet selv har pekt på nødvendigheten av omstillingsevne dersom medlemmene skal overleve.
Selv har mange destinasjonsselskapenes ledere og -direktører vist mangel av nettopp lysten og evnen til omstilling.
Det er for såvidt forståelig, for hvem ønsker å jobbe for rasjonalisering, sammenslåing og omorganisering når det i neste omgang betyr at en selv blir uten jobb og direktørlønninger?
Det er mye mer uforståelig at det offentlige, aksjeeiere og/eller medlemmer ikke retter scenelyset fra konferansesalen og mot scenen og krever nytenkning og omorgansiering - til det beste for medlemsbedriftene og reiselivsaktørene som skaper verdier og arbeidsplasser.

Best før

Dagens norske reiselivsorganisering er forlengst gått ut på dato. Den bør merkes med «best før».
Det mangler ikke på flinke folk, men det er mangel på god og bærekraftig destinasjonsutvikling. Alt for mange destinasjonsselskap og reiselivsledere sitter idag og venter på at covid-19-pandemien skal gå over slik at de kan jobbe for raskest mulig kan komme tilbake til slik det var frem til og med 2019.
Dette skjer samtidig som de fleste kloke hoder vet at vi ikke skal tilbake til 2019 ,men fremover til en nytt og mer bærekraftig 2022.

Hvem blir vinnerne?

Morgendagens reiselivsvinnere finner vi ikke blant dem som ser seg tilbake. Men hos dem som ser fremover.
2021 kommer til å bli et nytt år med sterk dominans av norske gjester. Man kan ikke jobbe med fremtidens marked slik man jobbet med gårsdagens.
Allikevel finner vi destinasjonsselskap som markedsfører seg på engelsk - til de norske gjestene som reiser mer, betaler mer og forurenser mindre.
Fordi de ennå ikke har evnet å omstille seg i løpet av de 12 månedene som har gått siden 12. mars 2020.
Noen tror til og med at redningen blir å finne ved at oversjøiske turister igjen finner veien tilbake til Norge...
Disse skal få mange tunge stunder fremover.

De unge er redningen

Unge reiselivsmedarbeider, morgendagens reiselivsleder, forstår ikke bæret av den gammeldagse reiselivssturkturen her i landet.
Ikke hvordan den er bygget opp, og ikke hvorfor den fortsatt er som den er. Og aller minst har de forståelse for at den skal være som den er når morgendagens reiseliv skal formes.
De lurer først og fremst på antallet små selskapers manglende vilje til sammenslåing og videreutvikling, og fraværet at tett samarbeid og organisering med næringslivsforeningene.
Det er på høy tid med en ny og moderne destinasjonsstruktur i mange deler av landet.
Symptomatisk nok finnes det ingen fullstendig oversikt over hvor mange destinasjonsselskap og reiselivsselskap som egentlig finnes.
Men nå er det på tide med en real opprydding.
Mange selskap og må bort og nye må skapes. Og synlig, dokumentert og etterprøvbart samarbeid må være en forutsetning for fortsatt offentlige tilskudd.
I enkelte hjørner av landet er viljen til å effektuere årelangt prat om sammenslåing fullstendig fraværende.
Når de offentlige tilskuddene og redningsbøyene forsvinner kommer disse til å være de som sliter aller mest.

Nå melder de seg ut

For akkurat nå sitter en rekke ledere i medlemsbedrifter å skriver sine utmeldingsbrev til destinasjonsselskapet. Fordi de har andre og mer verdiskapende ting å bruke selskapets penger på.
Noen venter på at de andre skal sende det første brevet, før de selv sender sitt. Fordi de ikke ønsker å være den som startet skredet. Men det er storm i vente mange steder.
Og det ringer i varselbjeller over hele landet.
Og da nytter det ikke med reiselivsledere som har ørepropper med noice cancelling i ørene.