De «gode gamle reiselivsdagene» kommer ikke tilbake - forhåpentligvis

(ODD ROAR LANGE): Reiselivet har opplevd et år som kan oppsummeres som tidenes berg-og-dal-bane. Fra et mørkt og tungt førstekvartal, til en bonanza som startet i april og avsluttet i starten av desember. Litt for tidlig for mange som håpet å få full uttelling av julebordsesongen. Men som forutsett i i den langtidsvarslede koronabølge nummer fire.

Det var ikke over

Både hotellbaron Petter Stordalen, byrådsleder Raymond Stordalen (Ap) og helseminister Bent Høie (H) og statsminister Erna Solberg kjempet om å få rope først og høyest at «marerittet var over».
Til tross for at helsemyndighetene forsøkte å dempe jubelen, men de ble overdøvet av dem som ikke ville lytte.

Og reiselivsaktører var av de første ut av startblokka. De var overivrige etter å få norsk reiseliv tilbake til der det hadde vært i 2019 og til å slå alle tidligere rekorder.

Hva skjedde?

Glemt var gode intensjoner fra noen måneder tidligere, der et nesten samstemt reiseliv var enige om at nå var tiden inne, eller kanskje overmoden, for å stake ut en ny og bærekraftig kurs.
Med bærekraft menes det i denne sammenhengen at det er skal være bra for de fastboende og de besøkende, bra for økonomien og bra for klima og miljø.

Nå skulle man ikke tenke besøksrekorder og omsetningsrekord, men verdiskaping og varige verdier med tanke på de som kommer etter oss. At dette ikke skulle slutte med oss, men bringes videre av oss.
At man ikke skulle satse på økning i antall gjester og turister, men å satse på de riktige gjestene. De som kunne betale godt for seg, bli lenger på samme sted og som var de riktige i forhold til reiselivets felles satsingsområder.

Men så snart muligheten bød seg, grep de den. Til å gi full gass mot nye rekorder og gamle synder, forberede fremtidige storinnrykk fra Asia, rekorder for cruisenæringen, opprettelse av nye internasjonale flyruter, bygging av nye hotell, gondoler og skianlegg.

Hvem kan redde reiselivet?

En uforutsigbar fremtid for reiselivet har blitt mer forutsigbart enn mange ønsker å innse. Vi får ikke et reiseliv etter korona. Vi får et reiseliv med korona. Og da fungerer ikke gamle modeller, excelark og markedsplaner.

Det handler i stedet om å benytte den lavsesongen de fleste er inne i nå (unntak for skidestinasjonene) på en smart måte. Til å gjøre alvor av gode ord, festtaler og kloke formuleringer i fra årsmeldinger.

Mange nordmenn dropper nå sine planer om utenlandsferier i 2022 og er klare for Norgesferie igjen. Det er så mye som er uoppdaget og uopplevd. Og det er mange som vil utvide sesongen til nye og annerledes opplevelser. Dette er en gyllen mulighet for reiselivet. Men det er ikke alle som skal være med videre.

Antall konkurser og nedleggelser innen reiseliv er lavere enn i et normalår. Takket være at staten har stilt med rause ordninger, har overtatt lønnskostnadene i lavsesongen og at nordmenn har reist og brukt mer penger i eget land. Derfor har sjeldent mange hatt ekstra gode tall på bunnlinja ved årets slutt.
Norsk reiseliv lever i beste velgående. Men noen av dem som har hatt røde tall i årevis har forsvunnet eller vil forsvinne. Det er markedsøkonomi i praksis.

På tide å bli kvitt dem

Men slik kommer det ikke til fortsette. Tusenvis av norske reiselivsbedrifter går med underskudd også i de gode normalårene og disse skaper ikke de lokale verdiene som et levende lokalsamfunn trenger.

Norsk reiseliv må reduseres i antall aktører og i antall besøkende turister fra fjerntliggende land. Med færre men sterkere aktører vil det også være mulig å dekke behovet for faglært arbeidskraft, til å styrke arbeidet med et bærekraftig og levedyktig reiseliv.

Det gir anledning til å fjerne useriøse aktører som har surfet på reiselivets medgangsbølge. De som tar seg alt for godt betalt for en dårlig opplevelse. De som er reiselivets gangsår.
Norsk reiseliv trenger en produktutvikling som er tilpasset FNs 17 bærekraftsmål og den nasjonale reiselivsstrategien.

Selvberging

Norsk reiseliv kommer ikke til å bli reddet av noen andre. Det kan ikke reddes av pengedryss fra staten som strøs som over hele landet som om det var melis på en kake.
Reiselivsaktører skal naturligvis si i fra dersom kompensasjonsordninger ikke treffer bredt nok (den treffer aldri alle). Dialogen mellom politikere og reiselivet har ikke vært god nok verken før eller under pandemien. Reiselivet bør rette en takk til dem som har stått på for å finne gode løsninger der andre har vært opptatt av at livet er urettferdig.
Men enkeltes sutring og gjentatte dommedagsprofetier som heldigvis ikke går i oppfyllelse kommer ikke til å redde reiselivet.
Ingen reiser i Norge fordi de synes synd på aktørene.
Ingen kommer på besøk til ett av verdens rikeste land fordi de synes synd på oss som lever her. Reiselivsnæringen må redde seg selv.
Og de lederne som ikke skjønner dette nå bør vike plass, fordi de ødelegger for de medarbeiderne som ønsker et nytt reiseliv i 2022.
Det er ikke alle norske reiselivsbedrifter eller -ledere som skal berges. Det er klart for det store reiselivsskiftet.
Og det vil komme i 2022.