Glemte vi hvor fint det egentlig kan være?

(ODD ROAR LANGE): Sensommeren kommer oss snart, og snart er årets mange sommerferieminner nettopp dét: bare minner.
Brunfargen er borte, tax freekvoten (for dem som har sikret seg den) er drukket opp, og den veldig fine t-skjorta med «I love Kreta» er ikke så veldig lenger.
Jeg følger ganske mye med på Facebook og Instagram. Litt for mye, mener enkelte. Men jeg lar den diskusjonen ligge i denne omgang.
Fordelen med å følge tett med i sosiale medier er at jeg får en veldig god oversikt og følelse (ikke empirisk forskning altså) av hva folk er opptatt av. Jeg ser hva de deler, kommenterer og mener. Og jeg hører hva de forteller. På godt og vondt.

Sydenturisten

Her har du en stor gjeng. De reiser til ulike reisemål (noen til det samme år etter år), men de er likere enn de ønsker å innrømme.
Nordmenn som reiste til Rovinj i Nord-Kroatia føler seg i samme divisjon som de som valgte Kotor i Montenegro eller globetrotteren som dro til Sarande i Albania.
Med andre ord, noen etasjer over dem som for femte gang tok med familien og dro til Rethymno eller Agios Nikolaos på Kreta. F
or ikke å snakke om time share-turister eller charterturister til Maspalomas på Gran Canaria og tyriske Alanya.
Men bildene de legger ut fra sine eksotiske opplevelser er til forveksling ganske like:
Av billig øl eller Aperol Spritz under en parasoll på stranda, og selfie fra knærne og ned mens man er liggende på strandseng med blått hav i horisonten.
Litt senere på kvelden: bilder fra den faste tavernaen - og hvis man graver litt dypere i lommeboka - romantiske bilder tatt av ‹profesjonell fotograf», i solnedgangen på stranda.
Jeg har ikke et vondt ord å si om dette. Men, det ser altså ganske likt ut. Foruten språket altså, så er det veldig likt.
Språkkunnskap er ikke alltid så nødvendig heller, fordi strandbartenderen snakker svensk, og menyen har bilder av maten sammen med tekst på seks språk (inkl norsk).

Den lange hjemvegen

Bildene fra hjemvegen er også ganske like. Fra overfylte flyplasser, lange køer (innsjekkingsautomater virker aldri på hjemreise), og det er alltid noen andre raringer man kan snikfotografere.
Ref: hun med rosa, altfor trang strandkjole kjøpt for € 4 etter å ha prutet den ned fra € 5 . Eller han med trang singlet, og minst like stor ølmage som da han reiste fra Torp (eller Evenes eller Værnes), med rumpetaske på/under magen, sokker og sandaler, og en ganske ukledelig og for liten stråhatt.
Begge er svært solbrente.
Før man nå havner i en coronatestkø eller vaksinesertifikatsjekk-kø - eller begge deler.
Bildetekstene er også lik - hvert år: «Endelig hjemtur, gleder meg til å komme hjem, borte bra - men hjemme best, gleder meg til hverdager - og så videre.
En sjelden gang: gleder meg til å komme tilbake neste år.
Vel hjemme er det bilder fra egen veranda eller av blomsterkasse.
Med gledeskommentarer over å være hjemme.

Norgesferie

7 av 10 turister i Norge er fra Norge og ser - i motsetning til sydenturisten - veldig ulike ut.
Og de legger sjelden ut bilder fra starten av turen.
Muligens fordi det fortsatt er litt «flaut» å legge ut bilde av fullstappet bil i duskregn, mens naboen har bilde av en duggfri øl i Syden. Til tross for at de fleste av år har norgesferiert både i fjor og i år.
De orker ikke å få det gnidd inn, heller.
Men Norge - som er ditt nærmeste ferieland - er full av overraskelser. Og dagene er aldri like. Både fordi været endrer seg, men like mye fordi vi treffer veldige ulike mennesker hver dag. Mange ganger om dagen, faktisk (med mindre du er alene på fottur gjennom Børgefjell).
Og fordi det er kort vei fra fjord til fjell, og fordi det bak hver holme og hver blåne åpenbarer seg nye skatter.
Norgesferien gjør noe med nordmenn.
Vi blir stolte av landet vårt og vi får lyst til å ta vare på det. Jeg kjenner ingen nordmenn på norgesferie som synes det er smart å hive fra seg plastikk eller som er mer opptatt av lavest mulig pris fremfor kvalitet.
Og vi er glade over å kunne bruke naturen helt gratis. Vi samler på fantastiske opplevelser.
Vi tar bilder av krystallklart vann ved Valdresflya, spiser herlige boller fra Lom, velger hvilke av De syv søstre vi skal bestige - og blir gledelig overrasket over den høye kvaliteten på maten i restauranten på Torghatten camping.
Eller som aldri kommer til å padleturen mellom holmene på Vega.
Det er historier å fortelle om - på Facebook, Istagram eller i kantina på jobben. Som om da du dusjet i fossen under Styggefonngrova. Og om fjellet som er den fineste dyrehagen, som sammen med skogen er den flotteste botaniske hagen.

Ulike opplevelser

Nordmenn på Norgesferie deler tusenvis av helt forskjellige bilder. Og helt forskjellige historier. Jeg kan ikke huske å ha sett noen ved reisens slutt gjøre det klart og tydelig at de gleder seg til å komme hjem fra disse opplevelsene.

Ekte kjærlighet

Om jeg ser én fellesnevner i den non-empiriske regnestykke så er det dette:
Stoltheten av å legge ut bilder av solnedganger i Norge, av den gode lokalmaten og av håndverks-ølet.
Rabarbrasaft og kaldt kranevann fra Norge er bedre enn billig vin som smaker såpevann i syden.
Nordmenn på norgesferie er lett å glede.
Jeg kjenner mange som drømmer om norgesferie. Men som glemmer å dra på den.
Vet de hva de går glipp av?
Jeg vet svaret. De går glipp av ren glede og lykke. Som ikke kan kjøpes for penger.
Og som gjør andre misunnelige. Også sydenfarerne.
For jeg har prøvd begge deler. Og jeg er ikke i tvil: En norgesferie gjør deg mer lykkelig enn sydenturer - bare prøv selv.
God reisesommer!