Norsk cruiserally er ute av kontroll - men ingen tør snakke høyt om det

(ODD ROAR LANGE): Norske havneselskaps intense jakt for å invitere de største cruiseskipene i verden på besøk må stanses. Det er nok nå. Cruiserallyet i hundremillionerskronerklassen er ute av kontroll.
For mens titusener av ungdom streiker i kampen mot forurensing gir havneselskapene og deler av reiselivsnæringen blaffen. De kjører på som om toppen av lykke er å få enda ett av verdens største cruiseskip på besøk og til seilas langs norskekysten. Monsterskipavtaler feires med bløtkake på havnekontoret.
Men problemet er ikke bare overturisme og luftforurensing.
For samtidig som kapasiteten til redningsapparatet bygges ned, så økes passasjerkapasiteten og størrelsen på cruiseskipene.

Hva er egentlig problemet

Flere og flere norske havner designes for å ta i mot cruisegigantene, og bygges stadig ut for å imøtekomme høyere krav fra cruisemilliardærene. Det legges opp til landstrøm for å stilne kritikken mot luftforurensing.
Mens ingen havner eller myndigheter tar det fulle ansvaret for strekningene og seilasen mellom havnene. Her får rederien seile sin egen sjø. Og disse strekningene er ikke skapt for monsterskip med tusenvis av passasjerer. Det har gått bra så langt - men bare såvidt.
Når situasjonen ute på sjøen kommer ut av kontroll så er vi ikke beredt til å takle den.
Vi kan i alle fall ikke stole på flaksen.
For den ble brukt opp i løpet av noen svært dramatiske timer på Hustadvika i Møre og Romsdal den 23. og 24. mars 2019.

Visste de egentlig hva de gjorde?

For en uke siden var Norge to fattige minutter fra en av moderne histories største cruiseskipskatastrofer. Det som ikke skulle skje skjedde. De to svært erfarne losene og kapteinen på cruise «MS Viking Sky» tok sammen en avgjørelse på bakgrunn av tilgjengelig informasjon, sin kunnskap og sin lange erfaring med norskekysten:
De tok ut seilingskurs gjennom normal-leia over Hustadvika fordi de mente det var trygt.
Skipet hadde 1395 mennesker om bord, fordelt på 465 passasjerlugarer og 230 mannskapslugarer.

Effektivitet - og hastverk

«MS Viking Sky» har fire moderne dieselmotorer og et hydrodynamisk optimalisert strømlinjeformet skrog som skal sørge for maksimal drivstoffeffektivitet, solcellepaneler og utstyr som minimerer eksosforurensning og oppfyller dagens miljøkrav.
De to hovedmotorene fra MAN sørger for fremdrift på opptil 20 knops fart ved hjelp av to elektriske motorer på 7 250 ekW (elektrisk kilowatt) hver som igjen driver hver sin propell. Mens nødgeneratoren er på 1 230 kW. 

«MS Viking Sky» hadde vært på tokt til Tromsø og var på vei tilbake til Stavanger hvor passasjerene, hovedsakelig fra USA og England, skulle gå i land og flys hjem.
Om bord hadde de også 363 tonn tungolje, som regnes som «det billigste og skitneste av oljebransjens bunnstoff», samt 465 tonn diesel.
Dårlig vær på returen førte til at skipet var forsinket og enhver tidsbesparelse var kjærkommen. Det ble kostbart. Svært kostbart. Og det kunne blitt enda verre. Mye verre.

Hvorfor gjorde de det?

Meteorologisk Institutt hadde sendt ut varsel om full storm fra vest lørdag 23. mars.
Allikevel valgte skipperen å ta med seg sine passasjerer og besetning over meget krevende Hustadvika.
Fordi skipet, i følge rederiet, skulle være konstruert for den slags forhold - også med flere hundrevis av eldre mennesker ombord.
Skipet viste seg å ikke være designet for å tåle en slik seilas. Fordi noe så enkelt som lavt oljetrykk i opptil 15 meter høye bølger førte til at motorene sluknet, én etter én. Tidslinjen er dramatisk lesning.
Klokken 13.54 mistet de fremdriften. Og seks minutter senere sendte de ut mayday-varselet.
Skipet tålte rett og slett ikke forholdene. Forhold som ikke er hverdagslige, men heller ikke uvanlige.
Og som ikke ble taklet av et skip som stikker bare 6,5 under vann men som rager hele 14 dekk over vannlinja.
Hustadvika er et drøyt 10 nautiske mil (18,5 km) og en meget utsatt kyststrekning, som under normale tidevannsforhold ville vært tre meter grunnere enn den var denne lørdags ettermiddagen.
Rederiet har foreløpig ikke kommet med noen god forklaring på hvorfor de valgte å seile havstykket mellom Molde og Kristiansund mens andre skip som er vant til forholdene valgte å ligge ved kai.
Hustadvika regnes som et av de farligste strekkene langs norskekysten og en lang rekke skip har forlist her. Farvannet er urent i en strekning på mellom 1,5 og 2 nautiske mil (1,9 til 3,7 km) fra land.

Et rent mirakel

Ved et mirakel kom skipet, som var uten motorkraft og styring, seg inn mellom skjærene, mens de sendte ut mayday-signaler.
Jeg var der, da skipet klokken 14.26 slapp ut de to ankrene i baugen, og da de ikke ville feste seg i havbunnen.
Og da skipet rullet tungt inn mot undervannsskjærene. De fikk feste klokka 14.44 og klarte ved anker og én motor å holde posisjonen.
Klokka 15.00 - 66 minutter etter at skipets motorer stanset - kom MS Holmfoss som det første skipet frem til MS Viking Sky. Både Holmfoss og det neste skipet som ankommer melder at de ikke kan utrette noe for å hjelpe cruiseskipet. Også redningsskøytene, med mannskap som er lommekjente, måtte snu fordi forholdene var umulige for dem. Og klokka 15.03 starter første evakuering ved hjelp av helikopter.

Så nære katastrofen

Jeg fulgte dramaet med kamera og med direkterapport til nasjonale og internasjonale medier. Mens de meterhøye bølgene veltet inn over land.
Og jeg ble kvalm ved tanken på hva som ville skje dersom skipet kom 100 til 200 meter nærmere. Da ville det treffe bunnen. Og det 228 meter lange skipet ville bli som et gedigent vindseil. Og med stabilisatorene ute av drift ville skipet veltet over på siden. Jeg ble nesten paralysert ved tanken på at passasjerer, levende og døde i oransje redningsvester, skulle komme veltende inn mot kampesteinene i fjæra - som korker i et opprørt badekar, bli løftet opp i luften og slengt mot rullesteinene.
Jeg var livredd. Og jeg satt trygt på land!
De fem disponible redningshelikoptrene rakk, i følge Hovedredningssentralen, å hente ut 460 passasjerer i løpet av 18 timer. Evakueringslisten teller 30 helikopterløft. 67 prosent av menneskene på skipet var fortsatt om bord nesten et døgn etter at de første mayday-signalene ble sendt ut fra broa på Viking Sky.

En ufattelig tragedie

I dag er det ingen, absolutt ingen, som i Møre og Romsdal snakker om eller på noen måte er er opptatt av pengene som ble lagt igjen hos hotellene, i butikkene, hos busselskapene og alle andre som hadde inntekter etter nesten-havariet.
Samtlige jeg treffer snakker om det samme: den utrolige flaksen som gjorde at skipet ikke grunnstøtte og veltet, og som ville ha ført til flere hundretalls omkomne, en tragedie av ufattelig omfang ved verdensberømte Atlanterhavsvegen.
I tillegg til de menneskelige lidelsene ville det også ført til en enorm miljøkatastrofe. Og det er verd å huske at
det tok to og et halv år å få hevet Costa Concordia. Du husker dét, ikke sant?

Cruisenæring basert på flaks?

°Er det virkelig noen som tør satse på den samme flaksen en gang til?
°At skipet bare forårsaker nesten-havari med minst mulig margin?
°At et cruisehavari skal skje der det er lett å skaffe fem redningshelikopter i løpet av en drøy time, og redningsarbeidet fungerer like godt som på Romsdalskysten.
°At det ikke skal skje på Finnmarkskysten eller ved Svalbard?
°At det ikke kommer til å bli en forverring av værforholdene i årene som kommer?
Nei, - og selvsagt er det ingen som tør si det høyt. De håper på at «det går over». Men det gjør ikke dét.
«For, tenk på pengene som cruisetrafikken gir oss, da?»
Ja, jeg har tenkt på det.
Mye de siste årene generelt, og ekstra mye de siste dagene spesielt. Og jeg kan konkludere for dem som synes det er vanskelig:
Ingen cruisemilliard i verden kan forsvare hundrevis av døde cruisepassasjerer. For det er ikke slik vi skal skaffe cruisetrafikk i Norge.
Vi har ikke fullverdig kapasitet til å ha monsterskipene, med 4000-5000 passasjerer langs kysten.
Vi må kreve spesialskip som takler arktiske forhold og ekstremvær, som det blir mer og mer av.
Ikke flytende hotell som er velegnet til Middelhavsforhold. Den nære historien er full av eksempler.
Som gigantiske «MS Mein Schiff» i Honningsvåg som fikk revet av trossene fordi det blåste kuling sommeren 2018.

Cruisekonferanse til høsten

Og vi kan heller ikke ha en cruisedebatt som skal vare frem til 2030 før vi klarer å lande en vag anmodning mot store monsterskip. Det må selvsagt inn på programmet til den nasjonale cruisekonferansen som skal arrangeres (trolig i Bergen) høsten 2019. Naturligvis skal vi ha cruiseskip til norske havner. Men vi må ha større sikkerhetsmarginer. For det skal være trygt å komme til hele Norge - hele året.
Og derfor trenger vi myndigheter som tar ansvar og som drar i cruisenødbremsen
For akkurat nå er norsk cruiseutvikling ute av kontroll.

Den nye norske justisministeren, Jøran Kallmyr, kommer fra Viking Sky-ulykkens kommune Fræna. Han kjenner forholdene ved kysten godt og vet at han må sette i gang strakstiltak.
«Handlingsplan cruisestrategi for Vestlandsfylka 2018-2020» ble vedtatt av Vestlandsrådet i juni 2018. Handlingsplanen har som mål å omsette regional cruisestrategi til konkrete tiltak som gjør miljø og klima knyttet til cruise mindre sårbart og samtidig øke den landbaserte verdiskapingen for reiselivsnæringen. Og det bør være åpenbart at klare tiltak for å hindre flere «MS Viking Sky»-drama må løftes opp og frem.
Den siste cruiserapporten som er offentliggjort i Norge konkluderer med en svimlende økning fra rekordåret 2018 til 2019 på 14,7 prosent i antall passasjerer og 10,8 prosent i antall anløp.
Dette skjer samtidig som vi takket være en usannsynlig mengde flaks seiler inn i en ny cruisesesong uten å måtte håndtere den mest alvorlige cruisetragedien i moderne tid.
Klokka 15.11 søndag 24. mars: «Mayday for «MS Viking Sky» kanselleres i samråd med kapteinen.»

Jeg tror vi sier det er nok nå!