Erkjennelse av problemer er blitt reiselivets Mission Impossible
De som best av alle burde vite at vi har et turistproblem er de som minst vil erkjenne at vi har det.
(ODD ROAR LANGE): Hele Norge - Hele året, ønsker Innovasjon Norge Reiseliv.
Sannheten er at vi i dag har deler av Norge, deler av året.
Fordeler man antall turister i Norge på antall kommuner og deretter på antall dager i året så kan det se ut som vi ikke har noe turistproblem i Norge.
I så fall ville Innovasjon Norge hatt rett i sitt utspill i Aftenposten der Innovasjon Norge avviser turistproblem her i landet.
Men det er ikke slik det er.
Dersom de er feilsitert så bør IN raskest mulig oppklare feilen.
Dersom de ikke er feilsitert så har vi vel egentlig fått identifisert den aller største utfordringen: De som best av alle burde vite at vi har et turistproblem er de som minst vil erkjenne at vi har det.
Du kan snakke med hvilken som helst psykolog, atferdsspesialist eller personlig rådgiver.
Og du vil få det samme svaret:
Skal du få til en endring og forbedring, så er erkjennelse av problemet det aller viktigste. Skal du lykkes med få endret alkoholmisbruk, råkjøringen, vektproblem, røyking, plagsom oppførsel etc etc så er du sjanseløs dersom du ikke erkjenner at «frem til nå har det jeg har gjort vært feil».
Nei, vi har ikke et turistproblem hver dag og over alt. Men vi har det til de grader på mange av de stedene som markedsføres mest og tyngst. Og når fjordene fylles av turister og eksos, og cruisekritikere trues til taushet kan ikke Innovasjon Norge mene at det ikke er et problem.
Den store utfordringen er at fornektelse spiller en vesentlig rolle ved mye av reiselivsdebatten i Norge.
Jeg kjenner til en rektor som i skolens julehilsen til elever og foreldre oppsummerte: «Vi kjenner ikke til at det forekommer mobbing på skolen vår».
Er det noen som tror at et slikt utspill økte muligheten til løsning for dem som opplevde problemet på kroppen?
En erkjennelse av problemet og egen motivasjon for å lykkes vil bedre prognosen.
Da må reiselivsledelsen her i landet også erkjenne at stadig flere flyavganger ikke er bra for miljøet. Flyselskapene har sluppet alt for billig unna Co2-debatten fordi utslippene ikke så lett lar seg visualisere på instagram.
Toppen er nådd
- Reisebloggerne behøver ikke å komme hit på sommeren, sier turistsjef i destinasjon Geiranger, Ove Skylstad til Dagens Næringsliv, og fortsetter:
- Toppen er nådd i juli. Vi kan ikke ta imot stort flere turister enn vi gjør nå.
Geiranger har det samme problemet som turistmål som Lofoten, Trolltunga, Trollstigen og Preikestolen. Det er smekkfullt. Parkeringskapasiteten er sprengt. Toalettforholdene likeså. De norske turistattraksjonene er ikke dimensjonert for masseturisme.
Preikestolen har i flere år hatt problemer med turisthåndteringen. Og problemene fortsetter.
Samtidig som Visit Norway, Region Stavanger, Fjord Norge og flere andre aktører nå flyr inn 10 større internasjonale medier til Norge i forbindelse med at filmen vises på Preikestolen seint om kvelden onsdag 1. august.
Sommerturisme og helårsturisme
En annet utfordring som er viktig å ta inn over seg er at økt turisme i Norge om høst, vinter og vår ikke kommer i stedet for sommerturismen, men i tillegg til den. Det har med andre ord ingen innvirking på sommertrafikken. Enda mindre på sommer-overturismen.
En sommertrafikk som øker mer enn noen gang, fordi markedsføringen skjer både med og uten Innovasjon Norges kontroll.
Når de lokale havneselskapene selger cruiseanløp for harde livet hjelper det lite at andre prøver å si at nok-er-nok.
Verst er det der de som selger cruiseturisme ikke tjener penger på det. Kommunalt eide havneselskap tar nemlig bare betalt for å dekke utgiftene. En gullkantet gave til cruiserederiene.
«Anløpsavgiften er beregnet etter selvkost. Anløpsavgiften skal bare dekke kostnader knyttet til sikkerhet og fremkommelighet i havnen sitt sjøområde, samt utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i eller i medhold av havne- og farvannsloven.»
Kan du se for deg et hotell som først kommer til deg for å friste deg til å komme på besøk til seg, som tar i mot deg med en blomsterbukett ved ankomst, som deretter lar deg bruke hele lokalområdet så mye du vil helt gratis, som lar deg bruke oppholdet til å forurense naturen så mye du vil, som tar på seg jobben med å rydde opp etter deg og ønsker deg velkommen tilbake - og som bare tar betalt for sine egne utgifter? Bare selvkost, uten fortjeneste.
Nå er det viktig å ta med at andre havneselskap også tar kai-vederlag, passasjer-vederlag, fortøyings-vederlag og ISPS-vederlag. Anløpsavgiften er «øremerka» mens de andre vederlagene kan brukes forretningsmessig innenfor havneformål. Altså til utvikling av turistfasiliteter. Jeg skal forsøke å bringe disse tallene til overflaten i en senere artikkel.
Rydd opp etter deg
- Hvem skal betale for kostbare landstrømanlegg, da? spør cruiseselgere, som har opplevd en het sommer i dobbel forstand. Rekord i besøk og rekord i cruisekritiske reportasjer og kommentarer i norske medier.
Svaret er åpenbart: Det er brukerne som skal betale. Cruiserederiene, Hurtigruten, fiskebåtene, kystfrakt-selskapene og alle andre.
Som mora og faren din sa til deg: Du skal rydde opp etter deg!
For å forklare enkelt: Kostnadene forskutteres av staten i samarbeid med havneselskapene. Og kreves inn gjennom havneavgiften. Ikke for å tjene på med, men for å dekke økte utgifter.
Jeg synes Norge fortsatt skal satse på å være en viktig cruisedestinasjon og et godt reisemål for mange. Jeg er glad for at vi har et godt cruisetilbud og gode flyruter. Jeg skal bidra med mitt for å få turister til Norge, både til lands, til vanns og i lufta. Og først og fremst til å få nordmenn til å reise mer i eget land.
Men vi må ta miljøalvoret innover oss. Det må handle om bærekraftig turisme. Både med og uten cruisekontroll. Jeg skal fortsatt være kleggen på leggen. Som biter når jeg ser at det er nødvendig. Og i alle fall så lenge de som burde vite best hvor skoa trykker heller bruker gnagsårplaster enn å kjøpe seg nye sko som passer bedre til foten.
Bytt ut menyen
Den utmerkede reisejournalisten Christina Baglo har servert leserne av Dagsavisen en rekke praktfulle eksempler på hva Norge har å by på. Hun har vært på kul-tur gjennom Gudbrandsdalen, vært søvnløs i Steigen , delt 30 opplevelser i Norge - eller formidlet bilder fra årets roadtrip på strekningen Mandal-Lindesnes-Sokndalsstrand-Flekkefjord-Jærstrendene.
Journalister fra både Norge og utlandet ønsker å skrive om mer enn Lofoten, Geiranger, Flåm, Preikestolen, Trollpikken og Bergen.
Det er Innovasjon Norges jobb å sørge for legge forholdene til rette for det det kan gjøres i enda større grad enn nå. Det kan bidra til å redusere reiselivsproblemet mange utenfor Innovasjon Norges oslokontor har kjent på kroppen i sommer.
Så lenge Innovasjon Norge, flyselskapene, busselskapene og cruisenæringen ikke innrømmer at vi har fått et turistproblem i Norge så kommer de til å bli minnet på det, hver dag, hele året.
.