For fin utsikt er ikke unikt - men det er mulig å skape ny suksess

(ODD ROAR LANGE): Molde har en av landets lengste turisttradisjoner. I godt over 100 år har turister - først enkeltvise, deretter i små grupper - besøkt byen. Det finnes ingen eksakt turisttelling i Molde, men med økt cruisetrafikk og et meget godt reiseår for Fjord-Norgeregionen så er det grunn til å anta at det aldri har vært flere turister i Molde enn i 2017. 

Dette har Molde

° En fantastisk beliggenhet og utsikt.
° God adkomst med alle kjente transportmidler.
° Kort vei til flyplass.
° Gode bilveier sørover, nordover og østover
° godt utbygd fergetilbud til og fra sentrum. 
°To hurtigruteanløp hver dag.
° To anløpshavner for cruise. Byen har god hotellkapasitet, en godt utbygd og modernisert campingplass med flotte hytter og gode fasiliteter for bobiler.
° Det er rikelig med lovlige overnattingsmuligheter for villcamperne.
° Og byen har en nærhet til fjell og fjord - med gratis friluftsmuligheter - som mange bare kan misunne den.

I tillegg er alt dette plassert i så korte avstander til hverandre at uttrykket «easy living» er en av de fortrinnene jeg trekker frem som jeg skal beskrive Molde.

Til tross for alt dette så er ikke Molde en turistby, til tross for at Molde tror det selv.

Mangellista som må utbedres

° Molde har ingen tydelig turiststrategi.
° Molde har ingen turistsjef.
° Molde har ingen turistkomite.
° Molde har ikke noe turistkontor.
° Molde bruker i liten eller ingen grad eksisterende lokalbuss som turistopplevelse.    (Pendelbussen/Ringbussen)
° Molde har en økning i cruisetrafikken uten at det er diskutert om dette er riktig (jfr bærekraft) 
° Molde har ikke noe klar reiselivsprofil.
° Molde har slagordet «Molde stikker seg ut». Du skal være mer enn patriot for å mene at det er    riktig.
° Molde har ingen tydelig bruk av mat og kultur i forhold til turisme.

Dette gjør at turister i Molde i alt for stor grad overlates til seg selv uten å være kjent med hva slags tilbud som finnes. For listen av tilbud er svært lang. Det er mye som er verd å bruke tid på. Men det mangler en rød (eller blå) tråd som forteller hva Molde vil være og Molde vil vise frem.
Og fremfor alt: hvordan turismen i Molde skal være bærekraftig.  

Dette er de 10 prinsippene for et bærekraftig reiseliv.

Dette er alvorlig fordi det kunne skapt store og gode inntekter og fremfor alt viktige nye arbeidsplasser. Reiselivsnæringen er svært attraktiv for unge kvinner - en målgruppe Molde sliter med å nå. 
Det ville også gitt byens innbyggere en stolthet. Og hvis de fikk kjennskap til hva som er byens visjon så ville den hatt tusenvis av ambassadører som daglig bruker sosiale medier.

Vegen fremover

Molde har startet arbeidet med å slå seg sammen med nabokommunene Midsund og Nesset. Nye Stor-Molde får med dette enda flere attraksjoner innenfor kommunegrensene (grenser som på sin side ikke er synlig for turister, så i så måte er det ingen forskjell). 

Molde bør benytte denne sjansen til å få laget en masterplan for reiseliv for Stor-Molde. Det kan søkes offentlige midler - eller på godt norsk: penger - til å utvikle denne. Og det bør skje kjapt. Fordi det en felles reiselivsplan kan være et veldig godt virkemiddel for å skape en felles identitet for innbyggerne i de tre Nye-Molde-kommunene.

En god veg å gå

Hvordan kan byen bli ytterligere tilrettelagt med tanke på ferdsel, møtesteder og opplevelser? Hvordan kan den ville Svalbardnaturen oppleves i Longyearbyen? Og hvordan kan man øke trivsel og attraktivitet, om man oppholder seg her tre år eller tre netter? Dette er noe av det firmaet  Agraff arkitekter i Trondheim fikk som oppgave av Visit Svalbard og Longyearbyen lokalstyre. Nå er de klar med denne plan - som sikrer både turisme og lokalbefolkningen. Det er noe å se nærmere på. (PS: Turistsjefen Ronny Brunvoll er fra Harøya, så bekymring for manglende lokalkunnskap er i dette tilfellet bortkastet.
Rauma har også sin egen plan.
  Geiranger har fått 2 millioner til å lage en masterplan for reiseliv og er i full gang med denne.

Og her kan du lese om Bodøs reiselivsvisjon frem til 2025: «Vekst, verdiskaping og opplevelser i verdensklasse». 

Det er hjelp å få

En god reiselivsplan bør ikke lages kun av reiselivsaktører. Dersom Stor-Molde skal lykkes - og endelig kunne skille seg ut - så må det raskt knyttes kontakt med miljøet på Høgskolen i Molde.
Her finner man - i tillegg til faglig kompetanse - også byens største konsentrasjon av innflyttere fra inn- og utland. En unik ressursbase som bare ligger og venter på å bli brukt. 

Høgskolen bør også søke å utvikle et tilbud om både bachelor- og mastertstudium i opplevelsesturisme.  Det kan bli et eventyr for Nye Molde.

I tillegg bør man søke råd hos en bedrift med en klar vinnerprofil for å finne kjerneverdiene for en suksessbedrift som består at ansatte med kompetanse, innleide aktører og samarbeid med lokalbefolkningen.  Rosenborg BK er en slik.
Suksessen er ingen tilfeldighet. Den er en nøye planlagt strategi. Den kan være til inspirasjon innenfor reiselivsbransjen. Hver for seg er aktørene gode, sammen kan de bli bedre enn summen av de enkelte aktørene.

Det er penger å hente

Det har aldri vært flere cruiseanløp i Molde enn denne sommeren. Dersom man skal bruke Innovasjon Norges og Cruisebransjens egne tall (og det bør man ikke gjøre) for å regne ut hva passasjerne bruker av i land så er beløpet svimlende. Cruisebransjen mener at passasjerene bruker 860 kroner når de er i land. Dersom alle cruiseskipene som besøker Molde i 2017 er fulle (det er de ikke, men jeg kjenner ikke det eksakte passasjertallet) så ville de lagt igjen 44 millioner kroner i Molde!
Jeg tror selvsagt ikke beløpet er så høyt.
Men reiselivsnæringen kan bli lønnsom for Nye Molde - hvis Molde selv vil. Og da må det gjøres noe mer enn at cruisegjestene må seile sin egen sjø. 

Det gjelder også alle andre som ønsker å besøke Nye Molderegionen frem til 2015.