Mange norske festivaler sliter med billettsalget. De kan få uventet hjelp 

(Odd Roar Lange): Hvert år - fortrinnsvis om sommeren - arrangeres mange hundre festivaler i Norge. Fra de aller største som er av internasjonalt kaliber - til de små og sjarmerende hagefestivalene med en håndfull deltagere og besøkende. Dette handler først og fremst om de med en viss størrelse, som har større budsjett og som ofte sliter med å få overskudd i regnskapet.
Jeg tenker både på konsertarrangører, festivalarrangører, de som har spel og større publikumsarrangement - også innenfor sport og idrett.

Før og nå - kampen om mediene

For noen få år siden var det eksklusivt og gjevt å få se store stjerner på scenen. Og billettsalg gikk nærmest av seg selv. 
I dag er det nærmest inflasjon i muligheter til store opplevelser på nært hold fordi platesalget har stupt og artistenes inntekter er avhengig av mange live-opptredener. For billettkjøperne er det ikke det vanskeligste å få se og høre sine helter, men å velge hvor de skal gjøre det hen.
For festivalarrangøren er det mye hodebry knyttet til å få oppmerksomhet i media.
Tiden da riksmediene sendte flere journalister og fotografer til Festival-Norge er forbi.
Selv regionmediene trapper ned, og snart er det bare lokalavisene igjen - i beste fall.

Her er det hjelp å få

Det hjelper lite at festivaler flytter pressekonferanser til Oslo for å prøve å tekkes riksmediene. De kommer ikke allikevel.  I alle fall ikke musikkjournalistene som de gjerne vil nå. Det er på tide å tenke nytt.

De siste dagene har jeg kontaktet mange av de mest fremtredende reisejournalistene i Norge.
De som blant annet skriver om opplevelser og steder i Norge, og som frister et betydelig antall nordmenn til å legge ferier til Norge. Og alle sier det samme som jeg:
Det er øredøvende stille fra arrangørfronten og destinasjonskontorene. 
Det er neste utrolig, med tanke på den eksponeringen de går glipp av. Omtale for hundretusener av kroner - og gjester som kan legge igjen masse penger. 

Felles for dem alle: Vi hører lite (les: ingenting) fra de norske festivalarrangørene.
"Nope, aldri hørt ett ord, faktisk. Med mulig unntak av Trænafestivalen, usikkker. Men det er ikke sånn at innboksen min rennes ned - og vi skriver jo faktisk fast om Norge i hver eneste utgave", skriver en redaktør til meg.

- Jeg får svært lite informasjon om dette i forhold til alt det morsomme som skjer der ute! Og det er veldig underlig, siden dette er veldig tett knyttet opp mot reiseliv..., sier reiselivsansvarlig for Dagsavisen, og fast reiselivsgjest i TV2s God Morgen, Norge, Christine Baglo,

Liker de egentlig reisejournalister?

Dette er to av et større antall norske reiselivsjournalister jeg har kontaktet, som alle kunne gitt gode festivaler meget god drahjelp - hvis festivalene tar grep. 

Med unntak av én eneste festival hører jeg ingenting i løpet av året. Selv om event-arrangørene burde ha et tett samarbeide med destinasjonsselskapene. Sammen kan de få tak i norske reisejournalister for å få dem på besøk, og til å skrive om arrangementet, opplevelser, om mat og drikke - fordi leserne gjerne vil lese om det. 

Hva er det med festivalene som gjør at de ikke ser på seg selv om en reiselivsaktør, og derfor inviterer de som skriver om denne bransjen? Liker de dem ikke, eller er det bare passivitet?
Det er også taust fra destinasjonskontorene. De som burde vært det naturlige vertskapet. Hva er årsaken?

Ditt nærmeste ferieland

Jeg vet at noen store festivaler samarbeider med reiselivsbransjen for å hente utenlandske journalister på besøk. Bra. Men så lenge det er det norske publikummet som står for hovedbesøket og billettkjøpet, da er det åpenbart at det er en jobb å gjøre her hjemme. 
Dersom de vet hvem de skal kontakte, når de skal gjøre det, og hvordan de kan få festivaler/event til å samarbeide med reiselivet. Det er på tide å oppgradere epostlistene og kontaktlisten.

Jeg håper på forbedring allerede denne sommeren. 
Til beste for reiselivsaktørene, festivalene, leserne og for reisejournalister som gjerne vil vite mer om hva som rører seg i festival- og Event-Norge. For samtlige jeg har snakket med sier det samme: Vi vil gjerne vite mer om hva som rører seg.
Og de kan være de som tar plassen til de andre journalister som har dratt hjem.