Journalister med mageplask da de prøvde å være folkelige.

Alle høre hjemme på Egon, er restaurantens slagord. Slik starter avisen Dagens Næringslivs anonyme reportere sin snobbete lunsjtest hos Egon på Oslo Sentralstasjon. De burde ha føyd til: "Men ikke for snobbete journalister som tror de er på Michelinrestaurant."

- Det kommer ingen med meny. Dette er jeg ikke vant med, sutrer den som gjemmer seg bak prevdomymet Salt (DN bruker de morsomme (?) navnene Salt og Pepper når de omtaler sine matanmeldere).

Kokkekamp

Og så gyver de løs på det som er Norges mest populære restaurantkjede - med 38 restauranter i Norge: 

På Egon må du selv plukke med deg en meny, bestemme deg og stille deg i kø i kassen for å bestille og betale. Ikke glem bordnummeret ditt.
Menyen er lang som et vondt år for å tekkes alle som én: Her er alt fra biffsnadder og løkringer til italiensk pizza og pulled pork, og en eller annen art director har tatt innover seg hipsterestetikken og tatt riktig innbydende bilder av flere av rettene.

– Men hvorfor putter de så mye rart inn i hver eneste rett? spurte Salt, og minner meg aller mest om en sutrende unge på nabobordet på hvilken som helst restaurant.

La det med en gang være sagt. Jeg er ingen stor fan av Egons mat. Men jeg liker at de har funnet et konsept som folket liker. En slags restaurantvariant av Peppes Pizza. Ganske lik når det gjelder rustikk interiør og pyntet med gamle kjøkkenting, leker og antikviteter. Det er ikke flust av restauranter som går i pluss her i landet.

Jeg går temmelig ugjerne på Egon. I alle fall hvis jeg vil ha en matopplevelse. Men dersom resten av selskapet jeg tilhører gjerne vil til Egon så slår jeg følge. Noen ganger er trivelig følge mye viktigere enn spensten i ruccolaen. Selv om jeg ønsket meg at begge deler er topp. 

Feil dør

Men hva Dagens Næringslivs matsnobber har tenkt på da de gikk inn døra på Egon i Oslo, aner jeg ikke. Men de må ha gått feil. De har åpenbart levd i en annen verden i årevis hvis de ikke skjønte hva som ventet. 

Skal du teste en splitter ny drosje så nytter de ikke å gå om bord på rutebussen mellom Helsfyr og Mortensrud. Tester du rutebuss så legger du listen  på riktig nivå, i stedet for å ta på seg pendressen.

Hva er det med Egon?

Gjester som - åpenbart - trives på Egon gjør dette av flere grunner. Det er lett å finne mat som barn, ungdom og voksne liker. Slik restauranter finnes det ikke fryktelig mange av rundt om i landet, selv om jeg vet om noen og foretrekker disse. Prisen er innenfor det gjestene synes er akseptabelt, maten er ujålete og menyen er lett å forstå uten at den trenger å ledsages fremmedordbok eller fransk-norsk ordbok. Det er ikke vanskeligere enn dét. Og norske gjester klarer utmerket godt å hente en meny (som står plassert ved inngangen) og å bestille og betale før de spiser.

Mange norske restaurantgjester ønsker også å spise ved bedre og finere steder enn Egon. Og hvis de har litt peiling så vet de hva de får når de velger en dyrere og finere restaurant i stedet for Egon. Men de kommer neppe i skade for å sammenligne dem.

Ja, til flere tester

Norsk reiseliv og servicebransje trenger flere tester, og de bør settes under lupen ofte for å få høynet nivået. Det er altfor mange som leverer for dyrt og for dårlig. 
Dagens Næringslivs matpanel bør imidlertid gjøre litt bedre research neste gang de skal "ned på folkets nivå". Så slipper de å bli skuffet over at menyen er stor og at restauranten driver kostnadseffektivt og smart.

Her kan du lese anmeldelser av Egon Byporten på Tripadvisor. 
Her kan du lese anmeldelsen av Egon Byporten I Dagens Næringsliv.

Fikk du med deg disse?