Nordmenn vil betale mindre for reisen - og da skjer dette 

(ODD ROAR LANGE): Nordmenn har reist i mange tusen år. Vikingene reiste fordi de måtte. De erobret, oppdaget, handlet, fant seg koner og ... de stjal.
Fiskerne reiste også ut, fordi de måtte - og endte så endte vi opp med moderne fiskeutstyr som tok mer opp fra havet enn havet tålte.
Så har vi selvsagt utenriksseilerne - og noen få oppdagere.
Nå er det charterturistenes tur til å dra på plyndringstokt, hvis de vil.

Nordmenn - før og nå 

«Nordmenn flest» reiste ikke noe sted for noen ti-år siden. I alle fall ikke til utlandet.
Dersom vi reiste på ferie, så var det i eget land, hjem til foreldre, til egen hytte eller med eget telt. Spisstelt eller salrygget telt med to stenger - og knapt skapt for regn og vått klima. Vi ønsket sol og varme.

De første charterturistene, høyt utdannede og med god økonomi, dro til sommerlandet «Syden» for omkring 50 år siden. De aller færreste hadde råd eller mulighet til å slå følge. Og sydenreiser ble forbeholdt de få.
Det har endret seg. Nå er tingene helt annerledes. Det er jo egentlig bra.

Ferie for alle

Så vidt jeg vet er det i min omgangskrets ingen som er over 15 år som ikke har vært på sommercharterreise minst én gang. De aller fleste har vært på slike reiser mange ganger.

Litt for få av dem er opptatt av bærekraftig turisme når de velger reisemål.
I følge Verdens Turismeorganisasjon (UNWTO) skal et bærekraftig reiseliv ha tre hovedmål:
- Bevaring av natur, kultur og miljø - Styrking av sosiale verdier - Økonomisk levedyktighet.

Hva kan du gjøre?

Nordmenns reiselyst skulle egentlig bety at vi er et reisende folk, med reiseerfaring, kunnskap om oppførsel i andre land, med ønske om å se nye reisemål, lære om nye kulturer og utvikle oss selv.
Det skal heller være: Nå er det charterturistenes tur til å dra på plyndringstokt, fordi de kan.
Med mottoet: Billigst mulig og enklest mulig - for meg.

Det underlige er at jo mer vi reiser, jo dårligere reisende har mange blitt.

Din reisevanthet måles nemlig ikke i antall sydenturer. Men i hvordan du oppfører deg. Og på store norske reisemål - som Kreta, på Gran Canaria, deler av fastlands-Spania og Alanya og Antalya i Tyrkia - for å nevne noen, har nordmenn selv tatt affære.
De prøver å korrigere landsmenn som ikke oppfører seg ordentlig. Det er veldig bra.
En av grunnene til at ting går galt er at vi reiser for fort. Det tar tre-fire timer fra vi forlater Norge til vi står på parkeringsplassen og venter på bussen som skal ta oss til hotellet

Kroppen har forflyttet seg. Men ikke hodet.

Vi har da reist over Danmark, Tyskland, Beneluxlandene og Frankrike. Over Baskerland og til Spanias sydlige del. Sånn grovt sett. Eller mer østover, men du skjønner hva jeg mener. Men, har vi fått med oss noen av kulturendringene på veien?
Selvsagt ikke. I alle fall ikke alle. (Det finner heldigvis hederlige unntak) Derfor står nordmenn på parkeringsplassen og ønsker seg at ting skulle vært som hjemme.
Skandinavisktalende guide er et selvfølgelig krav ...
Hvorfor dét, egentlig, når du sannsynligvis kan engelsk nok til å klare deg helt utmerket?

Og fremme ved hotellet skal alt gå som smurt. Bagasjen din skal piccolobæres til rommet, samtidig som nordmenn ikke har ordnet seg med litt driks for jobben som utføres (husk å ta med småpenger fra de forrige turen din, så er problemet med for store sedler løst).
Å betale værelsespiken (det er som regel en kvinne) driks for innsatsen utover uken, eller ved avreise, glemmes også. Fordi vi synes at vi har betalt nok for turen. En tur som skal være billigere enn noen gang, til tross for at nordmenn tjener mer enn noen sinne.

Headless norwegians on a toppless beach 

Helst skal det være «all inclusive». Så slipper vi bruke en euro på lokalsamfunnet vi besøker. Ingenting på de lokale og privateide restaurantene ved stranden, og ingen ting til de lokale transportørene, heller.
I stedet havner alle pengene hos den norske eller engelske turoperatøren. Det samme gjør pengene når vi drar på de arrangerte utfluktene som stanser ved butikker som de eier selv, og ved restauranter som de eier eller tar brorparten av pengene fra.
Jeg synes egentlig all inclusivekonseptet er helt håpløst. Fordi det utarmer lokalmiljøet, presser inntektene deres ned til det skammelige, og på toppen av det hele får frem det verste i turisten: fråtsing, utakknemlighet, verdensvanthet - og norske (u-)manerer.
Og ikke lærer vi barna hvordan de skal oppføre seg på reise heller. Ikke når det er dette de opplever.

Lettvinte løsninger

Jeg kan skjønne at det er lettvint å dra på all inclusive-ferie med små barn.
«Jeg har jo bare to ukers ferie, og da orker jeg ikke noe annet enn å ha det enkelt som mulig».
Latskap, altså. Er det dét det handler om? Er det verd å være lat?
Jeg vet at noen er litt forbanna nå... hvis de orket å lese helt hit.
Det er egentlig meningen.

For hadde du prøvd å reise til et annet reisemål hvor du treffer lokalbefolkningen på «deres» arena, så ville du oppleve at de gjerne passer barna dine, gir dem store opplevelser, og sørger for at det du går glipp av på all inclusive-ferien mer enn kompenseres.

Du vil rett og slett få en storartet ferie, noe å fortelle når du kommer hjem, noe å dele med barna dine,  kjæresten din, eller turfølget ditt (det går også an å reise alene)...

Det går naturligvis ikke an å forby all inclusive-ferier. Men det er ikke forbudt å tenke selv.

Og jeg garanterer at du får en bedre ferie og at du blir et bedre menneske dersom du velger litt on-your-own-ferie på din neste sydentur - (også om du velger chartervarianten).

Har du reisetips, ideer, synspunkt eller spørsmål?
Kontakt meg gjerne på epost: orl@thetravelinspector.no

Om The Travel Inspector:

Odd Roar Lange er norsk reiselivsekspert og kjent som The Travel Inspector og en av Norges mest erfarne reiselivsjournalister.
Og er også ansvarlig for reisereportasjer og nyttige reisetips på forbrukersiden DinSide som er en del av Dagbladet og Aller Media.