En backpackers historie - hva er det med dem?
Årlig reiser tusenvis av mennesker frivillig fra hjemmene sine og ut i verden - men hvorfor gjør de det?
Hvor skal neste detinasjon være?
Noen reiser for å jobbe, noen for å slappe av, noen for å oppleve og noen for å lære. Noen reiser for å koble av fra stress og mas, eller for å få inspirasjon og nye impulser. Alle som reiser gjør det av en eller annen grunn. Jeg gjør det fordi det reddet, eller redder, livet mitt.
Dette er meg
Jeg heter Ragnhild-Marie Reistad Nerheim, er 20 år og kommer fra ei lita, trygg bygd i Norge kalt Vestnes. For andre gang i livet har jeg vært egoistisk og reist ut i verden med alt jeg har med i en ryggsekk. Jeg er egentlig ikke typen til å gjøre dette. Likevel tok jeg sjansen og det er den beste avgjørelsen jeg har tatt. Jeg elsker å reise, oppdage, lære, se, føle, vokse og møte. Det er slitsomt, det er utfordrende og det er til tider vanskelig, men mest av alt er det et fantastisk eventyr.
Verdensarvstedene
Odd Roar, mannen bak "The Travelinspector", har spurt om jeg vil skrive litt om mine reiseerfaringer, noe jeg selvfølgelig takket ja til. Jeg har vært så ufattelig heldig at jeg som 20-åring allerede har vært i snart 25 land. Jeg har vært i 5 av 7 kontinenter og har selvsagt gjort meg noen erfaringer underveis. Jeg har møtt mange fantastiske mennesker, sett uforglemmelige ting og spist mye nydelig mat. Jeg har gjort alt fra å ta tog gjennom Sibir til å hoppe fallskjerm i Australia. Jeg har sovet i et telt på taket av en bil, i hytter på ei strand og på 5-stjernes hotell. Jeg har vært ved flere steder som står på UNESCOs-verdensarvliste og kan nevne Den kinesiske mur, Halong bay og Taj Mahal. Jeg har vært på sykehus i Vietnam, jeg har følt meg som en superstjerne i India og jeg har krasjet i Thailand.
Taj Mahal, India.
Den kinesiske mur, Kina.
Halong Bay, Vietnam.
Uluru, Australia.
Tongariro Nasjonalpark, New Zealand.
Fordommene
Jeg føler at mange har store fordommer mot backpackere og jeg vil prøve å endre litt på dette. Mange tror det eneste "vi" gjør er å drikke øl, krysse av ting på bucket-lista og kjøpe flest mulig bukser med elefanter på. Det er derimot ikke det det handler om. Som jeg skrev i starten, alle reiser av en eller annen slags grunn. Noen reiser nok for å være steroetypen av en backpacker, men mange, slik som meg reiser for å oppdage. Vi reiser for å lære, for å vokse og for å finne vår egen plass i denne store, kaotiske, men fantastisk fine verden. Selv hvor mange tips jeg kan komme med, steder jeg kan anbefale og råd jeg kan gi om de forskjellige landene- er det ikke det som er viktigst for meg.
Misforstå meg rett, det er viktig å lese seg opp om steder man skal besøke. Det er viktig å lære om kulturene, finne steder det er verdt å besøke og finne ut hvordan man skal løse ting praktisk. Det jeg mener er - jeg drar ikke ut i verden for å oppsøke alle stedene som står på Tripadvisor eller gjøre alt som står i Lonely planet-bøkene. Selv om det er gøy å få med seg en del av de typiske turisttingene, så er det enda viktigere for meg å virkelig se ett sted, kjenne at jeg er der og ta til meg så mange impulser og inntrykk jeg bare kan.
Inspirasjon
De neste ukene vil jeg poste innlegg om landene jeg har vært i på denne turen. Jeg skal skrive tips og anbefalinger fra Australia, New Zealand, India og Sør-Afrika. Jeg skal også skrive litt om mine tanker og erfaringer. Jeg vil ikke gi dere de "typiske" rådene, men jeg skal prøve å fortelle om de skjulte skattene, eller hvordan man i det minste kan prøve å finne dem. Jeg håper disse tekstene kan gi deg inspirasjon til å reise, oppdage og utforske. Aller helst håper jeg det gir deg inspirasjon til å virkelig være der du er, se, føle og nyte livet. Jeg er en person som har hatt det vanskelig i livet. Verden ble mitt lykkested og den viser meg hver dag hvor vakkert livet er. Det handler bare om å se det..
La oss oppdage verden sammen!
Å sveve over bakken er den beste julegaven jeg noen gang har gitt meg selv.. Verden er fin, dere.